Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Livet som imiterer livet

Vi kan stille spørsmål ved hvor etisk forsvarlig det er å lage underholdningsfilm av en tragedie. Jeg er vant til at når du har gjort noe bra, oppløftende, positivt — det er da det bør det lages film om deg. Her derimot, blir kriminelle filmatisert. Hvorfor er disse grusomme timene i Stavanger 5. april 2004 noe vi skal rippe opp i, 7 år senere? Motvillig, men nysgjerrig, puttet jeg NOKAS i DVD-spilleren.

Jeg kommer fra Sandnes, og har gått over brosteinene på Domkirkeplassen i Stavanger så utrolig mange ganger, både før og etter. Det gjør filmopplevelsen ekstra spesiell. Jeg kjenner hver brostein. Og når kirkeklokkene ringer i tillegg mellom trampene fra ranernes støvler, fryser jeg til is. Å være så nære den dramatiske hendelsen, gjennom en film, på et område som du kjenner, er veldig uhyggelig. Og spennende. Men er det nyttig?

Etter halvannen time er jeg opprevet, men overbevist. Jeg synes ikke NOKAS-filmen er hodeløst drama. Det er en realistisk, historisk dokumentasjon. Som en sakte avisartikkel. Min favorittscene er en av de siste, hvor vi ser fra en buss. Ingen sier noe, det er bare speiling.

Og det er nyttig. Like mye som pressen har rett til å dekke begivenheter som skjer i offentligheten, må filmen kunne vise virkeligheten. Selv om den er tragisk og urettferdig. Selv om det er ok å spise popcorn mens vi opplever den.

Eller er det egentlig det?

Hva mener du om NOKAS-filmen?

Resept i Stavanger

Etter at jeg var på omvisning i et slakteri har jeg tatt avstand fra kjøtt, og er på utkikk etter nye smaker. I Østervåg i Stavanger er det en kafé som heter Resept. Den serverte i begynnelsen av 2009 sin siste kylling, og satser nå på et grønnere image.

På menyen var det store og små retter. På bildet er to av dem: Den første er hummus, marinerte oliven og hvitløksflatbrød. Den andre er små ristede skiver med tomat pesto, oliven tapenade og solsikkepaté. Det høres veldig fancy ut, og det smakte like godt.

Kjenner du til noen andre hyggelige steder som har et vegansk eller vegetarisk konsept?

Vi skal forandre verden en dag

I dag ventet verden på en viktig bok fra Kagge Forlag. Jeg gikk til ARK og spurte om den hadde kommet. Hun sa at den fortsatt lå på leveranserommet. Hun skulle gå og hente den nå.

viskalforandreverden.jpg

«Er du med i den?» spurte hun da hun kom tilbake og la boka på disken foran meg. «Ja!» smilte jeg og pekte på bildet på forsiden. «Oiooooi, få se,» bladde hun i sidene, som jeg ikke var en kunde, og hun ikke var på jobb, men bare en genuint interessert person. Så hjertevarmende!

«Der er den!» pekte jeg og gliste. «Ååh,» sa hun og så på boksiden, så på meg, så på boksiden igjen, før hun begynte å slå inn på kassen. «Da skal jeg bestille mange eksemplarer og fronte den i hylla,» smilte hun. Jeg klarte ikke gjøre annet enn lykkelige klynk mens jeg trykket inn passordet på kortleseren og danset ut dørene med bæreposen. Stoppet rett utenfor. Drog opp boka og så på den, klemte den og luktet på den. Drog opp mobilen, sendte SMS til forfattercoatchen. «Jeg har kjøpt antologien nå! Hvor kan jeg finne deg?» Les videre…

Følg Elefantzonen med RSS