Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





All talk, no action?

Holder du dine mål og drømmer for deg selv? I følge denne lille TED-snutten er det nettopp det du bør gjøre for at drømmen din skal bli realitet. Når du forteller om dine planer og drømmer, gir det en god følelse. Men denne følelsen er bare behagelig fordi den lurer sinnet ditt til å tro at mye av jobben allerede er gjort.

Les videre…

Haruki Murakami

På torsdag og fredag avsluttet vi et prosjekt om narrative strategier, med høytopplesning og tilbakemeldinger i klassen. Mitt bidrag var det lille utkastet fra forrige innlegg. Senere var det en i klassen som skrev til meg. Hun kom på at teksten min minnet henne litt om en novelle av Haruki Murakami som heter On seeing the 100% perfect girl one beautiful April morning.

Les videre…

Fra klisje til tablå

Det føles som om jeg først nå har begynt på Tekst & Skribent-linja. Eller kanskje er det bare fordi tingene begynner å bli slik jeg først hadde forventet dem å være.

Akkurat nå er vi sammen med Film & TV og jobber med å skrive en historie. Tidligere i semesteret har vi hatt mye gruppearbeid i prosjekter om retorikk, empati, research og litt semiotikk, alle viktige instrumenter i skribentens verktøykasse. Det har både vært inspirerende, og beriket de sosiale aspekter som blomstrer så friskt i et nyetablert klassemiljø.

Likevel er det noen ganger også fint nå å kunne jobbe individuelt. Alene, sammen. Det er min favoritt. Les videre…

På besøk hos Aschehoug

Den store fontenen lager masse lyd i passasjen utenfor de gule kontorene til Aschehoug forlag i Oslo. Rundt vinduene er det detaljer og kruseduller. Jeg går først gjennom én dør, så en til. Over meg snirkler det seg en lang, teppebelagt trapp som går rundt og rundt. På veggene henger bilder og malerier.

I resepsjonen sitter det en dame. Jeg går bort til henne, «hei!», jeg sier hvem jeg er her for å møte. Hun tar på seg en sånn høretelefon-greie og trykker på noen knapper. «Du har besøk!» smiler hun inn i headsettet, så letter hun på den ene høretelefonen: «Han kommer ned snart.» Les videre…

Uke 1,5 på Westerdals

Det er første skoledag på Westerdals School of Communication. På døra står det «Vent her». Jeg har tenkt på denne morgenen mange ganger før. Datoen, klokkeslettet, datoen, datoen! — onsdag, 9, veien, gatene, minuttene. Hvor lang tid tar det å gå, eller skal jeg ta bussen? Hvilken buss skal jeg ta? Åja, den bussen, nei, jeg går heller, eller, tenk hvis det begynner å regne, hva skal jeg ha på meg?

Plutselig lå jeg der på puta, stirret på alarmen og ventet på at dagen skulle begynne. Den første skoledagen. På Westerdals! Les videre…

Skrivekondis & andre oppdagelser

Hei, verden! Nå har jeg gått på Westerdals i 7 dager men likevel ikke blogget et ord. Bekymra? Neida — jeg har det superbra! Den siste uka har skribentene vært sammen med Film & TV og hatt intens skrivetrening i forskjellige varianter. Friskriving, dramaturgi og skildring av miljø og karakterer. Vi sitter og skriver i én time i strekk. Tastaturer som hamrer, tunge sukk, konsentrerte blikk. Etterpå går vi gjerne i grupper og babler i vei med folk vi ikke kjenner enda, men plutselig har vi delt noe ganske så intimt og personlig ved oss selv. Jeg har en følelse av at det er slik produktive, meningsfulle bekjentskaper blir til.

På mandag var det friskriving og jeg trodde hodet mitt skulle koke over og fingrene ramle av og trille bortover bordet til sidemannens store forskrekkelse etter 60 minutter med pennen konstant på papiret, ord og setninger som bykser fram ustanselig, med skaperen i fokus og korrekturleseren og kritikeren gjemt langt vekk. Les videre…

Jeg har en deadline …

Noen ganger når jeg tenker på noe jeg skal skrive, kverner idéene i hodet mitt i ukesvis. Formuleringer og ting jeg gjerne vil få sagt testes ut mens jeg våkner, mens jeg går, mens jeg tenker. Men så, når jeg i en virvelvind og fra en sky av røyk, endelig har produsert noe vi kan kalle en tekst, viser det seg at jeg bare har tatt med en brøkdel av mine beste idéer. Jeg er ikke notatbok-entusiast uten grunn! Å skrive er å ha mange tanker i hodet på en gang. Men å skrive er også å være kreativ, og det betyr å lukke øynene, kaste alt du holder opp i været, og vente på at det ramler ned i hodet ditt på en nyere og mer spennende måte. Slik går plutselig enkelte poenger tapt på veien. Men samtidig, slik dukker det også opp nye.

Noen ganger når jeg har skrevet noe ferdig, blir jeg så ivrig at jeg bare vil publisere det med en gang. Jeg har funnet ut at hvis jeg bare lar det hvile litt på harddisken, så kommer jeg gjerne på de tingene jeg hadde glemt å ta med likevel. Men som regel er det umulig, og teksten spreller seg ut av hendene mine og tar et stort mageplask inn i dine. Les videre…

Følg Elefantzonen med RSS