Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Når tekst blir virkelig. Scenetekst

Jeg liker meg i sceneteksten. Det er et fint sted å være. Scenetekst minner om poesi. Det som ikke står der, er det som teller mest. Hvert ord må være riktig. Jeg liker at bittesmå justeringer kan gi enorme virkninger. Å skrive scenetekst er en forunderlig blanding av teknikk og intuisjon … det liker jeg. At det skal leses høyt. Når det du så for deg — blir det du ser foran deg! Mine beste skriveminner hittil er når jeg har skrevet scenetekst. Da blir teksten virkelig! Sug i magen.

På tirsdag fikk vi hvert vårt bilde og to og en halv time på å skrive utkast til en scenetekst. Mitt bilde var av to damer med alvorlige blikk som holdt hverandre i hånda. Slik ble utkastet i forrige innlegg til. Etter vi hadde skrevet et utgangspunkt, skulle vi plukke ut skuespillere blant hverandre i klassen, og fremføre hverandres tekster. Hvem skulle tro at skribent-studenter var så gode skuespillere? Kanskje det ikke er så unaturlig. Å skrive handler jo om å være god på innlevelse.

Du som har lest bloggen min i noen år, husker kanskje at jeg har skrevet scenetekst før. Det var i 2008 i et skriveprosjekt på Rogaland Teater. Det er et fantastisk minne! Jeg blogget masse om det under taggen E der någen der?

Den følelsen av å se teksten sin fremført, det trives jeg skikkelig godt med. Å kunne sitte på sidelinja og vite at noen har lest teksten din, og at de har tenkt på den. Det er veldig gøy med det fysiske. At det faktisk er virkelige personer som skal gjøre disse tingene som står skrevet, at man skal bruke seg selv til å skape øyeblikket i teksten. Scenetekst er konkret, som en skisse eller et kart over noe som skal skje i et virkelig rom. Sånn kan man lettere teste hva som fungerer og ikke. Hva er det som får oss til å tro på det vi ser?

Selv om vi som regel er klar over det når vi blir eksponert for noe som er en kunstnerisk tekst, så lar vi oss berøre. Det er som om vi ønsker å bli berørt. Det er spennende å utforske.

Scenetekst lar min indre kontrollfreak konstruere virkeligheter og scener, bestemme handling og mening. Jeg liker så godt at idéene mine kan være der framme, synlige, i lyset, på scenen … Samtidig som jeg ikke er det. Perfekt balanse!

Så er det noe befriende med den utfordringen det er å gi en tekst fra seg. I hendene på noen som også skal legge litt av seg selv i den.

Litt som å lukke øynene og falle bakover.

Stole på, være åpen.

Berøre.

Strangers holding hands

Trikken er nesten helt full. En mann på rundt 50 sitter ved vinduet ved siden av en annen mann. Om man så dem der, ville man tenke at de ligner litt.

BOB (ser ut vinduet)

FREMMED (ser på BOB og rekker ut hånda)
vil du holde hånda mi?
vil du?

BOB (ser på hånda)
men jeg kjenner deg ikke

FREMMED (løfter hånda si mot ansiktet. Studerer den nøye. På nært hold, på avstand, vifter med fingrene, ser på BOB, strekker armen ut og legger hånda på fanget til BOB)
hold den

BOB (snur hodet og ser ut vinduet)
du vil at jeg skal holde hånda di?

FREMMED (hånda blir liggende)

BOB
fremmede holder ikke hender

FREMMED (tar hånda si tilbake og studerer den)
Den er rar

edderkopphånd
blodårene stikker ut
der går den
gjennom hele meg

en lang
blå
tråd

Hendene dine?

BOB (knyter armene sammen og gjør seg så liten han kan)
Jeg vet ikke

jeg … vet ikke
nei
nei
ikke

FREMMED
Når jeg er på butikken
betaler jeg alltid med mynter

BOB (kremter, hoster, himler med blikket)

FREMMED (hvisker)
Slik at jeg kan få ta på
hånda
til noen

(slutter å hviske, men snakker lavt)

Noen ganger
går jeg bort til noen jeg ikke kjenner
sånn at jeg kan ta hånda deres
selv om vi aldri har møtt hverandre før
da får de alltid dårlig samvittighet
fordi de har glemt meg
jeg sier at jeg kjente fedrene deres
eller noe
og jeg sier
til de jeg møter
at jeg husker dem da de var små
at de holdt meg i fingeren med de bittesmå hendene sine og smilte
da griper de hånda mi hardt,
slik at den blir helt varm
det er godt

men nå er hånda mi kald

Se her, den er helt
hvit og
gul og
blå og
grønn og

farlig …
tror du?

BOB
N…ei
nei
oi
nei
vet ikke
kanskje …

(pause)

FREMMED (tar hånda til BOB)
Du er varm

BOB (river til seg hånda igjen)
nei — neida nei

(lengre pause)

FREMMED (snur seg vekk, gir opp)

BOB (tar hånda til FREMMED)

hold hånda mi

(de holder hender)

Følg Elefantzonen med RSS