Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Reise

Under the clouds fra Gioacchino PetronicceVimeo.

Noen sier at de elsker å reise. Jeg er ikke en av de som sier det. Reise er bilsyke, eller kink i nakken etter en natt på toget. Det er hjertet som hopper opp i halsen når flyet letter, folk som dytter, kofferter som forsvinner. Kroppsvisitering, og flyplasspersonell som kommanderer deg om å sette kofferten din riktig. Reising er kø til toalettet, skittentøy, fremmed mat og savn etter eget kjøkken. Brudd på rutine, hektisk program, og ikke å vite hvem som sov i denne senga før deg.

Jeg har mer på lager. Men det er også mye bra med reising. Videoen over, som forresten har helt fantastisk lyd, vekker fine følelser i meg om alt det reising også kan være. Reising er også frihet. Det er å ta bilder av et sted der alt er nytt, eksotisk og kanskje tidsbegrenset. Reising er opprøskning, oppfriskning og oppdagelse. Det er å gjøre ting for første gang. Sitte på toget og se en utsikt du aldri har sett før, og havne i situasjoner du aldri har havnet i før. Å reise er å huske. Og kjenne etter. Og legge merke til.

Gdansk

Śniadanie

Fine hus

Konfekt

Eplepannekaker

Boblevann

Fargerike sprekker

Polsk kaffe som du må røre i lenge for at gruten skal legge seg på bunnen av koppen

Up in the Air

Jeg liker ikke når flyet letter. De sekundene når fronten peker oppover, og jeg sitter fastspent og særdeles tilbakelent. I et univers som plutselig har skiftet balansepunkt. Det vil aldri føles naturlig! Da konsentrerer jeg meg bare om to ting: Puste. Og lese. Jeg liker å sitte ytterst. Ikke noe vindusplass på meg, jeg vil ha utsikt mot midtgangen, og ikke minst slik at jeg kan gløtte opp på alle menneskene, der vi sitter sammen i denne merkelige, flyvende boksen. Jeg holder meg fast. I boka. Hekter blikket i en av setningene. Og jeg puster inn … og ut … Vi har mistet bakkekontakten. Men jeg kan ikke minste pusten! Det er tungt i lungene. Som om pusten fortsatt tumler der nede på rullebanen, og jeg må suge den inn i meg igjen gjennom nesa. Pust inn … pust ut … Helt rolig … dette går bra … Vi er stabile. Flyet er diagonalt. Pusten er tilbake ombord. På plass i lungene. Og plutselig. Oppdager jeg. At det er … internettheri lufta. Det er like magisk som internett på en båt. Og jeg må være fra 1920-tallet eller noe sånn, men jeg klarer nesten ikke innse at det faktisk er mulig, det begynner faktisk å bli helt vanlig. Men det føles som trolldom. Disse boksene som flyter eller flyr, har redningsvester og livbåter. Og jeg har ikke flyskrekk, men nå forstår jeg endelig de som har det: De bærer bare ikke tanken om å skilles fra internett! Men nå trenger du ikke lenger være redd. De har WiFi.

Gardermoen hvisker

Når du står på Gardermoen og venter på flytoget, vil du kanskje få øye på denne. En slags skjerm som henger ned fra taket, rett over en sirkel på bakken med en liten prikk. Det kan være en slags lampe, eller noe røykere kan stå under slik at røyken ikke sprer seg. Men som du ser på bildet over, så er den merket med et symbol av en person, under noe som ser ut som lydbølger. Stiller du deg under skjermen, i midten av sirkelen på bakken, hører du noen som hvisker til deg. De som står lengre borte aner ingenting.

Den har vært der en god stund, jeg prøver alltid å gå bort og stille meg under skjermen når jeg skal ta flytoget fra Gardermoen. Det passer veldig fint hvis et tog akkurat har gått, og du har litt ekstra god tid. Det blir nesten sånn at du håper på å miste toget, slik at du kan tilbringe litt ekstra tid sammen med denne kunstneriske saken.

Såvidt jeg husker hvisker den noe om at noen mennesker, de er alltid på farten, de har ikke tid til å stoppe opp. Stoppe opp er jo nettopp det man gjør under den rare skjermen som henger fra taket, mens man ser på alle de fremmede menneskene som løper forbi, inn og ut av tog som kommer og går. Så man skvetter litt. Det er en fantastisk fin idé. Overraskende og poetisk i det offentlige rom.

Er det noen her som har lagt merke til denne før? Noen som vet hvorfor den er der, hvordan den fungerer som den gjør, og kanskje hvem som har laget den?

Overraskelse!

Dette vil få deg til å smile. Det ser ut som kunst, men egentlig er det eksperimentell reklame for et fransk reiseselskap. Fantastisk fint! Konseptet heter «Escape Machine» Ta en titt. Hvis du kunne reist hvor som helst i verden akkurat nå, hvor ville du dratt?

Se videoen på Vimeo »

København pt.3

Her er metroen i København som jeg fortalte om tidligere i uka. Jeg liker så godt at sporet er bak glass. Hvem har vel ikke fått litt angst av de åpne t-banesporene som vi har i Oslo? Den symbolske streken som egentlig ikke beskytter mot noen ting som helst.

Nå sitter vi på båten på vei tilbake til Oslo. Tenk at jeg blogger på sjøen! Er ikke det kult? På nettsidene til DFDS står det at det er en satellittbasert tjeneste som går via en satellitt 35.800 kilometer over jorden! Sprøtt. Og vanvittig bra.

Jeg tok taxi til Rådhusplassen i dag tidlig før de andre hadde stått opp, og for å prøve å sjekke ut stedene jeg hadde blitt tipset om. Jeg fant veggisrestauranten Riz Raz, før den hadde åpnet, men ellers har tiden i København flydd så fort at jeg ikke har fått anledning til å finne frem til så mye mer. Det krever ganske mye planlegging og innsats å finne frem til steder når du er på et nytt sted. Som regel vandrer man jo bare rett frem og stikker innom det som tilfeldigvis skulle dukke opp. Men så er det jo så spennende å få personlige tips om fine steder. Man blir ekstra nysgjerrig, får fine, forventningsfulle sommerfugler i magen, og så er det jo også ganske så interessant å se om realiteten innfrir til anbefalingen. Og hvis den gjør det så er det veldig kjekt å kunne gi tipset videre til andre. Eller bare å vite. Det er godt det óg.

Men det må bli til en annen tur! Jeg må definitivt reise til København igjen. Flott sted. Masse kaféer! Og de er ikke så overfylte som i Oslo. Selv ikke i sentrum. På en hverdag. Og selv ikke i lunsjtider. Et superfint sted å ta med kjæresten sin for å dele en berlinerbolle.

En annen ting om å finne frem i en fremmed by: Hvorfor er datatrafikk-prisene så dyre i utlandet? Hva er poenget med å ha iPhone med kart-funksjon, når du ikke kan bruke den når du reiser til et sted du ikke er kjent, uten å blakke deg helt?

Når det er sagt: Det er fint å se hvor forfriskende det kan være å reise til et sted du ikke har vært før. Alt er nytt, det nullstiller hodet. Og gir masse idéer. Du ser på ting på en helt ny måte. Mange i klassen min forteller at de har fått mange idéer fra turen som de har skrevet ned i notatbøkene sine. Enten det er strofer til en sangtekst, eller idé til en novelle. Jeg synes det er så fint! Å ha idérike folk rundt seg som kan se et knust vindu ved siden av en tekst, og plutselig … aha!

I dag kom regnet til København rett før vi skulle dra. En sånn ting som avrunder en tur, og setter siste punktum i form av en vanndam.

Følg Elefantzonen med RSS