Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Stress, press & nerver

Denne uken har det handlet om presentasjonsteknikk på skolen og det har vært veldig bra. En av de best ukene på lenge! Vi har hoppet opp og ned og skåret grimaser. Vi har strukket ut armer og bein og laget rare lyder. Vi har undersøkt hvordan vi bruker stemmene våre. Vi har stått i ring og fortalt hva som fysisk skjer med kroppene våre når vi blir nervøse før en presentasjon. Og vi har lært at grunnen til at vi skjelver og kjenner det suget i magen er at kroppen gjør seg klar til å flykte fra situasjonen, slik urmennesket løp for livet da hun møtte en tiger i jungelen. Da kom temperaturøkningen og adrenalinet med en åpenbar grunn. I moderne tid derimot er det vanskelig å se hva vi skal gjøre med dirrende hender, legger og stemmer under presentasjonen, annet enn å obsevere, godta, og si til seg selv: Det er biologi. Og det er greit.

Jeg er hun som zoomer innover. Begynner å rødme. Dirrer på hånda. Og i beina. Hvorfor skal det være så vanskelig? Det rare og det fine midt oppi det hele er likevel at når jeg først blir kastet ut i det — kaldsvett og dirrende — så kan jeg faktisk komme til å like det skikkelig godt! Å snakke om noe interessant og engasjerende. Foran et publikum som er der for å lytte. Slik burde det alltid være: Glede!

Vi fikk i oppgave å bruke rundt 20 minutter på å forberede en presentasjon om hva vi har fått ut av Westerdals-utdannelsen så langt, og hva vi ønsker å oppnå videre. Vi snakket i vei, etterpå skulle vi prøve igjen, og fikk tilbakemeldinger om hva vi kunne legge vekt på denne gangen for å være mer til stede, og ha det bedre når vi står der framme. Noen skulle prøve å snakke som om de snakket til en svært seriøs forsamling. Noen skulle snakke mer flørtende. Noen skulle snakke som om de snakket til noen som var litt yngre. Noen skulle snakke som om de fortalte en skummel historie til barn. Det var veldig spennende å se forbedringene og variasjonene! Målet var å kjenne hvordan det føles å ha forskjellig energi, slik at vi har forskjellige kort å spille på, og finne en energi som kler situasjonen, og mulighet til å variere.

Det er vanskelig å bedømme seg selv. Hvordan er jeg utenpå i forhold til hvordan det føles inni? Hvorfor oppnår jeg ikke den effekten som jeg ønsker når jeg snakker til de rundt meg? Jeg får ofte høre at jeg snakker så smilende og entusiastisk. Men jeg lærte i dag at selv om det er bra, kan det være en utfordring når du skal prøve å si noe som er viktig. Som er alvorlig. Som skal nå fram, er seriøst. Som betyr mye. Alt det der som er så mye enklere å få til når jeg skriver … Men selv da er det vanskelig nok. Så hvordan få det til der framme foran en stille forsamling? Med hjertebank og all eyes on you. Jeg gjemmer meg for presset bak smilet. Lurer på hvorfor. Inni meg er jeg jo ganske alvorlig. Og melankolsk. Kanskje smilet er skjoldet mitt. Eller noe. Og kanskje jeg ikke trenger det likevel. Det må jeg prøve å finne litt ut av.

10 av mine egenheter

Jeg ble utfordret av Theme T til å skrive mine 10 mest bisarre egenheter. Her er de. Egenhetene mine er kanskje ikke bisarre, men de er egenheter.

  1. Fornavnet mitt, og første bokstav i fornavn nr. 2, og de to første bokstavene i etternavnet mitt lager ordet karisma. Det synes jeg er ganske flott!
  2. Noen ganger når jeg skriver må jeg ha litt bråk i bakgrunnen. Jeg setter på en tv-serie, eller en film jeg ikke følger med på. Eller jeg setter meg et ganske bråkete sted. Og plutselig er det mye lettere å skrive, jeg vet ikke hvorfor, kanskje fordi jeg overdøver den kritiske stemmen.
  3. Da jeg var liten samlet jeg alle bamsene mine på gulvet på rommet mitt, og begynte å lese for dem.
  4. Når jeg pusser tennene, eller kutter opp grønnsaker, eller lager mat, så tenker jeg alltid på enten hva jeg skal skrive, eller hva jeg skulle ønske jeg hadde skrevet, eller noe jeg har hørt, eller noe som noen har sagt til meg, eller noe jeg burde sagt, eller jeg ser for meg fremtidige eller potensielle situasjoner. Er det dette som er dagdrømming?
  5. Jeg tar et bilde av kaffen min med mobilen nesten hver gang jeg er på kafé. Jeg er fascinert over hvordan den ser forskjellig ut hver gang.
  6. Noen ganger, når jeg føler at jeg har skrevet noe rart eller dumt, så forestiller jeg meg at det er noen andre som har skrevet, og kjenner på hva jeg føler om det da. Ofte noe annet.
  7. Jeg har ikke spist kjøtt på 5 måneder.
  8. Jeg glemmer aldri et ansikt. Og når jeg ser et glimt av et sted jeg har vært før, f.eks. på film, så får jeg en sterk og plutselig følelse av nøyaktig hvor det er!
  9. Sokkene mine har som regel forskjellig farge. Og det er med vilje!
  10. Jeg er en veldig lite sjokkerende person. Noen ganger lurer jeg på om det er meg det er noe i veien med, eller verden.

Følg Elefantzonen med RSS