Det er lenge siden jeg har fått det spørsmålet nå. «Vil du bli forfatter?» Som regel kommer det frem før noen rekker å spørre. «Jeg er 19 år og jeg skal bli forfatter!»
Jeg er hun som skal bli forfatter. Det er meg. Jeg har øyne, jeg er her nå, og jeg skal bli forfatter. Jeg inntar oksygen og jeg skal bli forfatter.
Når man sier dette nok, til seg selv i underbevisstheten til omtrent enhver tid – så vel som den tiden man sover, inkludert i den virkelige verden når anledningen byr seg, glemmer man ofte at man ikke i utgangspunktet var født med denne drømmen. Det er da man likevel begynner å tro at man var det.
Til nøds kommer det spørsmål som, «så, hva vil du bli, da?». Og da sier jeg det igjen – jeg vil bli forfatter. Les videre…
Jeg liker veldig godt å se filmer om forfattere, autentiske eller fiktive karakterer, som er eller som prøver å bli det. Rart, hva? Jeg har akkurat oppdaget en slik film. Den heter Finding Forrester og handler om Jamal, en gutt som skriver, men det er hemmelig. Og enda bedre: Han bor på Manhattan.
Vennene til Jamal er naturlig nok av typen – «yo, hangin’ around playin’ basket ball, man!» – og Jamal prøver av den grunn forståelig nok å tilpasse seg. I fare for å bli sett på som en forfatterpsycho dabber Jamal også rundt på en slik diger oransje ball. Og han er visst ganske flink. Men det ingen vet, er at oppi ryggsekken hans, ligger en hel haug med notatbøker. Les videre…
Det forundrer meg når folk som skal studere til høsten vektlegger HVOR de skal studere og ikke HVA de skal studere. Jeg synes også det er besynderlig når noen sier at «på fritiden driver jeg ikke med stort,» eller «til høsten har jeg ingen planer.» Jo mer jeg tenker på det, jo mer går det opp for meg hvor mye interessant det går an å interessere seg for og hvor fantastisk underlig og spennende verden er! «Jeg er interessert i VERDEN!» Det er klart. Jeg blir yr av glede av å tenke på filosofi!
Til høsten skal jeg imidlertid jobbe som en hobbyfilosoferende mediegrafiker-lærling, og dermed ikke studere helt enda (selv om jeg besto matteeksamen og har fått fullverdig studiekompetanse – hurra!) MEN jeg må fortelle deg her og nå, at innerst inne begynner jeg å kjenne en filosofistudent som virkelig begynner å klø…
I den forbindelse googlet jeg «om å studere filosofi,» bare for å sjekke… Derfra kom jeg frem til Kunnskapskanalen Podcast og et intervju med Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi. Intervjuet er fra 2006, i forkant av at professor Vetlesen skulle holde et foredrag på åpen dag på Universitetet i Oslo om nettopp; hvorfor studere filosofi.
Her er et utdrag fra intervjuet:
Hva har du tenkt til de potensielle filosofistudentene?
Jeg kommer til å beskrive en type person som vil svare:
«Jeg hadde ikke noe annet valg. For meg måtte det bli filosofi.»
Nyeste kommentarer