Hvorfor er det ingen som har fortalt meg dette før? At Sex & the City handler om en skribent? I New York! Hvorfor har ingen fortalt meg dette? Det er jo perfekt!
Jeg har alltid trodd at Sex & the City handlet om en gjeng utsvevende damer som bare har one night stands og drikker coctails i dyre designersko mens de snakker om menn, sex og intime skuffelser.
Det er delvis korrekt. Men det som også er fakta, er at vår hovedperson, Carrie, er en New York-spaltist. Når hun ikke drikker cosmos i sine Manolo Blahniks, sitter hun på en kafé, eller hjemme i leiligheten sin på Manhattan (Manhattan, New York!) og skriver. Om sex, riktignok. Men ikke på den kleine, overbeskrivende måten som vi leser i våre norske sexblogger, men med en dypere antropologisk undring som gjør henne til en slags hverdagslig sex-filosof-skribent!
Jeg kjøpte dette smykket i sommer. På Accessorize. Kostet nesten ingenting! Så nå går jeg rundt med Frihetsgudinnen rundt halsen. Det passer så bra. Symbolet på New York. For som du vet, I love New York. Jeg har aldri vært der, men det har nesten ikke noe med saken å gjøre. Idealiseringen av New York har nærmest gjort det til et nytt konsept, et sted med uendelige muligheter, der hvor alle historier kommer fra, der de er, hanging out og hører på jazz når ingen forteller dem til noen, eller før de en gang er blitt oppdaget.
Er det forresten sånn, at alle tingene vi ennå ikke har oppdaget, allerede finnes, bare et sted vi ikke vet om?
Uansett, det føles som om New York er noe — et eller annet — som tilfeldigvis heter det samme som en by i USA. Jeg vet ikke om det er noen sammenheng mellom de to, men jeg vet at en av dem er fantastisk.
Jeg var faktisk på Norli da jeg fant disse to notatbøkene fra Calvallini & Co. De scrapbook-inspirerte omslagene er så utrolig flotte! Særlig for oss som er fascinert av New York og Paris, og for oss som liker å skrive og samle idéer. For underlig nok; liker vi det ene, gjør vi ofte det andre også. Er det slik at alle som liker idéer, kreativitet, skriving og å tenke, også liker gamle postkort fra ute i verden et sted, skrå håndskrift, eventyr-reiser til de legendariske storbyene, og frimerker med stempel?
Tusen takk for alle kafé-tipsene i forrige innlegg. Jeg skriver dem opp i Moleskine-kalenderen etterhvert som de dukker opp. Du må gjerne fortsette å tipse, enten du ikke hadde fått med deg at jeg samler på tips til koselige kaféer i Oslo, eller hvis du allerede har vært innom og skrevet noen tips men plutselig nå kom på den der kaféen – åja! som du hadde glemt. Jeg skal ta med meg forfattercoatchen og kanskje jeg skriver noen anmeldelser av de forskjellige kaféene.
På menyen i dag har jeg noen fine bilder fra New York som nettopp gir meg lyst til å gå på en koselig kafé. Bildene er tatt av fotografen Rinze van Brug (via Behance). New York fascinerer meg fortsatt. Men jeg er veldig fornøyd med at jeg studerer i Oslo og ikke i New York, som jeg drømte om en gang. Uansett hvor fascinerende New York er, så virker det som en stor og skummel by. Det er fremmed, langt borte og en annen verden. Bortsett fra på film og når det snør. Da er alle snille. Da er alt stille. Da føles New York så lite, som en glasskule som noen nettopp har ristet på.
Jeg fant denne hos Snasent og måtte bare sende den videre. Dette er en video av Jeff Desom, laget av gamle fotografier og postkort av New York fra begynnelsen av 1900-tallet. Dere husker hvor fascinert jeg er av New York? Jeg får frysninger. Musikken er laget av Hauschka. Nydelig bakgrunnsmusikk og fin å skrive til.
Nyeste kommentarer