(Fra soundtracket til Lost in Translation)

I Coldplays musikkvideo Paradise fra det helt nye albumet Mylo Xyloto som kom tidligere denne uka, er det en elefant i hovedrollen. (Det sies at Chris Martin skjuler seg på innsiden …)

I have nothing to say
and I am saying it
and that is poetry
as I needed it

— John Cage

På mandag postet jeg et sitat av John Cage om å begynne på ting. Det var veldig inspirerende, så jeg fant ut at jeg skulle prøve å finne ut litt mer om ham. Da fant jeg dette musikkstykket — 4’33» – som består av 4 minutter og 33 sekunder med stillhet, eller de tilfeldige lydene som oppstår under det vi tror er stillhet. Min første reaksjon er: Wow, dette er jammen sært! Men det er også ganske deilig. Komplett stillhet. Hvor ofte har vi det nå til dags? Det føles naturlig og faktisk ganske nødvendig. Som yoga for hjernen. Og det minner meg om et annet innlegg jeg postet for noen dager siden, nemlig om mitt ideelle sted:

«… hvor det er helt stille men samtidig mye lyd, av skog og fugler som synger, og ingen snakker, ingen sier noe, alle er bare stille og titter på hverandre med store, forventningsfulle blikk.»

M83 er aktuelle med det nye albumet Hurry Up, We’re Dreming. En av låtene der heter Raconte-Moi Une Histoire som betyr Fortell meg en historie! Du kan høre hele albumet på M83s nettsider.

i heard about this frog
it’s a very tiny frog
but it’s also very special
you can only find it in the jungle
so far away from me
but if you find it and if you touch it
your world can change forever

if you touch its skin
you can feel your body changing
and your vision also
and blue becomes red and red becomes blue
and your mommy suddenly becomes your daddy
and everything looks like a giant cupcake

M83 — Raconte-Moi Une Histoire

+ Hør M83 – Raconte-Moi Une Histoire på Spotify

I dag var det en god nyhet som dukket opp på Facebook. Nemlig at Marit Larsen kommer med nytt album 18. november. Albumet heter Spark og trackliste kan du se på MaritLarsen.com. Årets julegave? Jeg gleder meg!

I dag hører jeg på det nye albumet til Beirut som heter The Rip Tide. Beirut var en av mine favoritter for et par år siden, med The Gulag Orkestar (2006) og spesielt The Flying Club Cup (2007). Men så kom March of the Zapotec (2009) som ikke var helt min kopp te. Det nye albumet derimot er Beirut akkurat slik jeg husker og liker Beirut.

+ The Rip Tide på Spotify