Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





eksa’men (fra lat. ‘gransking’)

Nå blir det granskning i 7 dager framover. Vi skal analysere og vurdere kampanjen som reklamebyrået Ernö laget for TV-aksjonen Norsk Folkehjelp i år. Hvordan vi tror at de har tenkt, om det fungerer og hva som kunne vært annerledes. Det er så mye praktisk på Westerdals at når slike oppgaver kommer er det egentlig veldig fint … Diskutere skriftlig … diskutere med verden … diskutere med seg selv … Hvem vet hva som kan skje da? Prøve å tenke seg fram til hva noen andre har tenkt, på bakgrunn av hva vi allerede har erfart at vi tenker når vi lager markedskommunikasjon. Og så er det den gode følelsen av å finne et poeng et annet sted, som får argumentet ditt til å bli forsterket. Som en el-gitar! Være modig, ta standpunkt, tenke nytt. Det er mange bra ting med å granske. Du finner ut ting som du ikke hadde gjort ellers. Nøster opp knuter, oppdager sammenhenger — får aha-opplevelser!

Så la oss holde oss til den tanken!

Verden er regissert. Vi er regissører

Her for tiden er det studieuke. Det er både avslappende og stressende! For de som lurer så er det markedskommunikasjon det handler om nå for tida. Det vet jeg ikke helt hva jeg synes om enda … Da Hans Geelmuyden var på skolen og holdt foredrag for noen uker siden sa han at verden er regissert. Og vi er regissører. Det kan få en til å klø i fingrene, eller bli helt forvirra. Hva skjedde med å tenke sjæl? Å segmentere mennesker er skumle saker

Jeg så i utgangspunktet for meg markedskommunikasjon som et hardt og rasjonelt fag, for folk som tilbringer mestedelen av døgnet i en dress og synes søylediagrammer er supert. Jeg ble veldig inspirert da jeg fikk høre at god kommunikasjon er svært emosjonelt basert. Det høres bedre ut. Eller kanskje det gjør markedskommunikasjon enda mer suspekt. For hvor går egentlig grensen mellom strategisk kommunikasjon og strategisk manipulasjon …?

Reason is the slave of emotion. — Hume

Fra Gud til … Moleskine?

Denne boka prøver jeg å lese nå. Den har gullglitrende bokstaver på forsiden. Så derfor ikke særlig avskrekkende, selv om den er pensum. «Fra Gud til Gucci» handler om at våre valg av en vare framfor en annen styres av noe immaterielt eller symbolsk. Det er ikke den materielle varen vi velger, men verdiene og indentiteten knyttet til produktet. De finnes fordi vi tror de finnes.

Jeg leser dette mens jeg trykker på iPhonen med jevne mellomrom for å sjekke klokka, og da får jeg øye på Moleskine-logoen som jeg har som bakgrunnsbilde på lock-screen. Jeg har den der fordi jeg liker den. Fordi jeg liker notatbøker. Moleskine gir meg assosiasjoner til forfattere av fjerne tider, tidløs håndskrift og kvalitet. Det føles riktig, det føles bra, det føles meg. Men plutselig føles det veldig rart. Det er som om jeg har prøvd å overføre alle disse verdiene til min iPhone. Historien, nostalgien og kreativiteten. Jeg liker det jo, så det blir naturlig til en del av min identitet.

Det er ganske godt gjort av Moleskine.

Følg Elefantzonen med RSS