Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Mat med integritet

av Chipotle via Fearless Revolution

Dyreelsker & kjøtteter?

Jeg liker disse fuglene. Her er en jeg traff i Sopot, døsende under en parasoll. Lappene til høyre trekker den til turister for å spå fremtiden deres. Det samme gjorde de som jeg postet bilder av i går. Jeg tror såklart ikke på sånt, men det ser veldig spennende ut. Fargerike fugler som trekker fargerike lapper opp fra en mystisk eske. Sånt som du bare kan stå og kikke på lenge fordi disse vesnene er så fascinerende i seg selv. Bare tenk på alle de skapningene som vi deler planeten med! Disse karismatiske, fargerike og sjarmerende representantene fra dyreriket. Går det an å ikke føle noe når man møter en slik?

15. oktober 2010 var jeg på besøk i et slakteri. Siden den dagen har jeg fortsatt spist fisk, men ikke kjøtt. Det varte frem til i går. Som du kanskje har merket på blogginnleggene mine, så har jeg vært i Polen den siste uka, og jeg var spent på hvordan vegetar-prosjektet ville gå her. I kjøttets land. Polske pølser, polsk skinke. Kjøtt er like polsk som brunost er norsk. Det vil med andre ord si at de ikke er så veldig gode på vegetarmat her. Og etter en kjedelig veggispizza tok jeg min første bit med frityrstekt kylling. Jeg var spent på hvordan jeg ville reagere etter 9 måneder uten kjøtt. But it was like no time had passed at all. Slakteribesøket ga meg helt angst for å spise kjøtt. Det føltes som å ha et lik på tallerknen. Jeg tuller ikke! Det var en kraftig og langvarig reaksjon.

Men nå er jeg kjøtteter igjen. Og det føles helt normalt. Kanskje jeg vil gå tilbake til en vegetarperiode igjen senere. Jeg kommer i hvert fall ikke til å spise kjøtt hver dag, langt ifra. Så nå har jeg bestemt meg for at jeg bare skal holde meg unna rødt kjøtt. Kun fugl og fisk. Det er sunt! Kyllingfilet og proteiner. Fugl og fisk. Fugl og fisk! Fugl, fisk, og i dag har jeg spist en halv and og det var helt vidunderlig, og …

Den lille, grønne papegøyen er en fugl. Kunne jeg spist den? Nei- … nei! Aldri! Ikke si det en gang! Da jeg var liten, sa de voksne alltid «det er ikke kylling, det er kyllingkjøtt». Totally different! «Ja, særlig,» oppdaget jeg tidsnok. Jeg synes det er viktig å være bevisst på disse tingene: 1. Hva putter du inn i munnen? 2. Hva tenker du om det? For første gang på lenge føles kjøtt som mat igjen. Likevel klarer jeg ikke å la være å føle meg dobbelmoralsk. Kan man være glad i dyrs vesen, og samtidig spise kjøtt, uten å være en løgner?

Rått

Jeg skjelver på hendene. Vi er i det lille rommet før vi skal gå inn i det store. Jeg vet ikke hva jeg nå vil komme til å se, jeg vet ikke om jeg vil tåle det. Lukta. Vi kjente den allerede bak første dør. Vi har gått gjennom korriderer med blod på trappetrinnene. Jeg har tenkt: Hva gjør jeg her? Men nå er det ingen vei tilbake. Det er et trangt rom, jeg sliter med å finne en plass der jeg kan ta på meg de hvite plastikkbeskyttelsene på skoene. Vi har på oss hver vår hvite heldress. Vi hadde spøkt med at det ligner på jumpsuits. Jeg spøker ikke nå. Det kommer inn noen bleke menn med hvite plastforkler. Det er blod på dem. De har grønne gummistøvler, det er blod på dem også. De stirrer på oss, jeg stirrer alle andre steder og konsentrerer meg bare om å puste, om å holde meg på de plastikkinnpakkede beina mine. Jeg putter iPhonen inn i ermet på den hvite heldressen, stapper håret inn i hetta og trekker pusten dypt, før jeg tørker de nyvaskede hendene mine og tråkker over den høye dørstokken. Av kald metall.

Klamme plask for hvert steg, og gjenlyden av mekanikk. Store, røde dammer. Kniver. Kroker på skinner i taket. Det er er en fabrikk, kjøttet glir fra steg til steg. Menneskehendene har kjappe, gjentatte arbeidsoppgaver. Innvoller. Å dra dem ut, henge dem opp på en krok. Gris etter gris. Jeg tenker på hvor like vi mennesker egentlig er grisen. At et menneskehjerte kan erstattes med et grisehjerte, og akkurat nå er hjertet mitt hos grisen, det svir i brystet. Jeg blir stående i en dam av blod, ikke særlig høy i hatten, stiv av respekt, jeg er kledd som om jeg skulle vært på en måneferd, og jeg innser: Dette er virkelig en helt annen verden. Og jeg står stille, men det rister i hele meg.

Vi spiser for å leve

Det begynte med en uke om retorikk. Vi, Westerdals Tekst 1, skulle få fram et budskap gjennom en film. En av gruppene hadde om melk og kuas rettigheter, en annen hadde om kjøttproduksjon og hvordan det påvirker miljøet, oss og kanskje enda mer … dyra. Det skapte heftige debatter bakom klasseromsdøra. Kanskje ikke så rart, for er det en ting vi alle har til felles, så er det at vi spiser. Det er en ganske intim sak egentlig, men likevel ikke til å skubbe under teppet, vi spise, vi er nødt. Så enkelt som det.

Men i en verden som krymper, og likevel stadig blir mer innviklet og uoversiktelig, hvordan vet vi at det vi smatter i oss er noe vi ville satt tennene våre i selv etter vi hadde visst om hvordan det ble produsert?

Jeg skriver dette mest for å høre din mening. Om kjøtt. Og egentlig alt det andre vi putter i munnen, hvor lite vi vet om hvor det kommer fra, og hvordan det egentlig blir produsert. Hva vet du? Hva tenker du om saken? Spiser du kjøtt? Gjør du ikke? Hvorfor, hvorfor ikke? Er du bevisst på hva du spiser, i hvilken grad? For i en hverdag der tiden spinner rundt som en vindmølle, hvor stor rolle spiller effektivitet og økonomi inn på kostholdet ditt? Hvor høy prioritering er maten din for deg? Er det enkelt eller vanskelig å legge til rette for slik du vil ha det? Om sistnevnte, hva kunne gjort det lettere?

«Vi spiser for å leve, men vi lever ikke for å spise,» sa Sokrates. Var fortsettelsen på den setningen «… kjøtt»? Eller hvordan er det, er vi ment til å spise kjøtt, eller er vi ikke? Er vi jegere eller er vi rett og slett nøttegomlere? Hva mener du? Hva vet du, og hva lurer du på, etter litt … tankemat?

Alle har en mening om hva de putter i munnen. Mangel på mening er også et standpunkt. Vi spiser for å leve. Og jeg ser derfor for meg at dette er et emne mange har sterke meninger om. Særlig du! Ja, du, ja! Så ikke vær sky, slå deg løs i kommentarfeltet, og si meg:

Spiser du kjøtt? Hva vet du om kjøttproduksjon? Har dyr følelser? Er det noe du har et reflektert forhold til? Kunne du tenkt deg å bli vegetarianer? Hva skal til? Er du allerede veggis? Hvordan gikk det til, og hvordan føles det? Er det et personlig eller kollektivt valg? Føler du at du gjør en forskjell? Hva gjør du for å påvirke andre?

Følg Elefantzonen med RSS