Fikk akkurat med meg denne reklamefilmserien for Nespresso, med den oh, så kjekke George Clooney. Kaffe, Clooney og groovy musikk, det synes jeg funker bra. Greia her er at alle har glemt hvem han er, for ja, han spiller nemlig seg selv. Eller så er de bare så sinnsykt opptatt med denne hinsidig deilige kaffen – men, who can blame them? Jeg liker det uhøytidelige og det humoristiske her, dette er alt kaffe skal være. Classy, sensuelt, og hvordan du vimsete prøver å få tak i den, – dette dyrebare, skummende som filmes så delikat i slow motion – skål!

Les videre…

På kaféen i Niels Treschows hus på Blindern i Oslo har jeg observert at de fleste kjøper filterkaffe. Jeg forstår det ikke, for den er jo ikke noe god. Det er to maskiner. Den ene har bare én knapp, og på den står det filterkaffe. Den andre har mange forskjellige knapper. F.eks cappuccino, sjokolade, caffelatte osv. De koster litt mer. Det står på tavlen rett over, men ikke så mye. Jeg pleier å trykke på «americano». Da kommer det litt sånn skum på toppen, jeg vet ikke hva det kommer av, vet du? Det har noe med trykk eller press i prosessen når den blir til inni maskinen, for under overflaten er den sterk og mørk. Slik kaffe skal være. Les videre…