Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Skriver vi mer utadvendt på kafé?

I DN-magasinet 21. mai var det en artikkel om kaféen som det nye kontoret. La Oficina er en litt annerledes kafé i København. Alle sitter og jobber.

Stedet kombinerer det tradisjonelle kontorfellesskapet med en blanding av klubb og kafé. Alle som går der er medlemmer for en sum i måneden. De jobber som selvstendig næringsdrivende eller frilansere innen forskjellige felt. De er selgere, advokater, webdesignere. Operasangere. De kommer hit noen ganger i uka for å samarbeide og knytte bekjentskaper.

Men folk sitter på kafé og jobber overalt. Med trådløst nett, egne ressurser, og veksten i kreative næringer blir arbeidsplassen et sted som svirrer rundt i luften. Et annet sted i artikkelen, på en mer alminnelig kafé i Oslo, er det et lite intervju med forfatter og journalist Mette Karlsvik. Hun snakker om hva det å skrive på kafé gjør med teksten. Den blir mindre innadvendt. Man bruker et annet språk i offentligheten enn man gjør hjemme, sier hun. Kaféomgivelsene setter deg i en annen modus.

Det synes jeg er spennende! Jeg liker veldig godt å gå på kafé når jeg skal lese eller skrive, eller bare skrible litt i notatboka for å finne idéer. Når jeg skal starte på noe nytt, eller sitter fast, fungerer kafé-besøk som en inspirerende start, eller produktivt avbrekk. Du tar på deg litt annerledes klær enn når du sitter hjemme — litt krøllete og rar etter å ramle rett fra frokostbordet og inn i arbeidet. Du plukker opp deg selv, og du føler deg bedre. Finere. Fjongere. Og teksten blir det også.

Dette med å skrive mer utadvendt får meg også til å tenke på hvordan skriving på kafé påvirker utadvendte personer i forhold til innadvendte. Jeg er jo innadvendt. Og ulikt enn man skulle tro: Jeg føler meg anspent når jeg skal skrive, tenke, lese noe i et helt stille rom. Bevegelse, miljølyder, små og store observasjoner, da føler jeg meg på plass og fokusert. Kafé-rusen får meg gjerne også til å ville gå tilbake til min egne skrivestue for å fortsette arbeidet der. Litt friskere. Litt luftigere. Som å gi seg selv (og teksten) en makeover.

Hva føler du? Liker du å skrive/lese/tenke/jobbe på kafé?

Hva er det med Starbucks?

I dag bestemte jeg meg for å teste ut de nye iskaffene fra Starbucks. I begynnelsen av februar lanserte nemlig Starbucks to iskaffer i norske dagligvarebutikker, og folk var helt i ekstase! Sånt blir jeg nysgjerrig av.

Starbucks har nesten 17.000 butikker i over 50 land. De åpnet sin første kaffebar i Seattle allerede i 1971, og planlegger først å etablere seg i Oslo innen 2014. Les videre…

Jeg skal vise dere frykten

Jeg har gått i lesemodus. Ut av skrivemodus og inn i lesemodus. En thrillerroman som får meg til å måtte se opp og puste, fordi det er så skummelt. Særlig brevene fra Samuel. Jeg sitter på kafé og drikker kaffe, og skvetter hver gang noen går forbi. New Yorks bakside. Ansikter som løsner fra huden, thrillernoveller som blir til virkelighet utenfor forfatter-karakterens kontroll. Jeg skal vise dere frykten av Nikolaj Frobenius. Har du lest den?

Likevel er det ikke noe som dreper, i dette tilfellet all mystikk, like mye som når det plagsomme paret ved bordet ved siden av begynner å kline. Klissete smaskelyder akkompagnerer mine mentale bilder om tunger som kuttes i to, og jeg setter ned koppen, hardt mot bordet, og tenker Get. A. Room! Jeg prøver å lese her!

Wayne’s Coffee

Da jeg oppdaget at Westerdals School of Communication hadde fått en Wayne’s Coffee i nabolaget sitt, ble jeg veldig glad! Wayne’s Coffee er et svensk-basert kaffehus med filialer over hele verden. I Norge finnes det ved dags dato seks Wayne’s Coffee-kaféer i Oslo, og én i Stavanger. Den jeg har tenkt å fortelle om nå ble åpnet i november. Den ligger i Ullevålsveien 1 i Oslo, like ved St. Olavs plass.

Les videre…

A cup of excellence

Er det noe jeg virkelig har lært meg å sette pris på, så er det en ordentlig god kopp med kaffe. Det er det lille ekstra som kan ta en helt vanlig dag fra det ordinære til det supre!

Jeg liker kaffezombier, disse døsige vesnene som du møter om morgenen, de som ikke kan tenke, ikke leve, før de får i seg dette rykende varme, mørke og forførende. Jeg synes de er ordentlig morsomme, eksotiske, litt søte. Hvordan det første de møter deg med er et mysende blikk og lydene «Ka» … etterfulgt av et utpustende … «ffe».

Men jeg er ikke en av dem. Les videre…

The Laundromat Café

Vi er på Bislett i Oslo en dag i juli, og det er her den åpenbarer seg foran oss: The Laundromat Café. Gjennom vinduet kan man se rekker med bøker og mørkebrune trevegger, blomstrete tapeter og retro lenestoler. Alt det som jeg ikke kunne tenke meg å ha hjemme, men som jeg veldig gjerne omgis av en stund på kafé. Det er vanligvis masse folk her, og de fleste spiser et eller annet. Noen har en hjemmelaget burger foran seg, med stekte poteter og masse tilbehør, andre spiser en italiensk pizza, med eller uten en øl ved siden av, noen har kanskje en iste.

Dette er et interessant sted ved første øyekast. Jeg liker den uformelle, men helhjertede stilen, og begynner plutselig å lure: Hvorfor har jeg ikke lagt merke til The Laundromat Café før nå? Så jeg bruker Twitter til å spørre om noen vet om dette stedet, og det viser seg at kaféen bare har eksistert i noen få måneder. Les videre…

QBA

Forrige søndag var vi på en av kaféene som ble foreslått da jeg spurte dere om det finnes noen koselige kaféer i Oslo, og det er på tide med kaféanmeldelse nr. 1. Kaféen vi var på heter QBA og ligger på Olav Ryes plass. For å komme seg dit kan man både ta trikk nr. 11, 12 eller 13. Olav Ryes plass er trikkestoppet, og kaféen ligger like ved, på den andre siden av den runde parken.

I en sirkel rundt ligger det mange koselige kaféer og spisesteder. Her ligger også Parkteatret som jeg har hørt så mye om.

På QBA Kafé er det mye liv og god stemning på en søndag. Vi drikker peppermynte- og honeybush-te om hverandre og spiser gulrotkake. Den er kjempegod! Koppene er store og de har forskjellige farger. De minner oss om koppene på Kult.Kaféen på Sølvberget i Stavanger. I tillegg får vi hvert vårt lille, tomme glass til å legge teklypa i når teen har blitt sterk nok. På QBA tenker de jammen på alt.

Det står om det trådløse internettet som svirrer rundt i luften. Mange har med seg en liten laptop som de surfer med på Facebook. Kanskje noen også blogger herfra? Helt innerst i kaféen er det noen stasjonære PCer som man kan sette seg ned ved og surfe i vei. I tillegg kan man mot noen kronestykker skrive ut ting. Det er en slags internett-kafé.

Det er ganske mørkt her, så om du vil gå her for å lese en bok bør du finne deg en plass ved et vindu ved inngangen. De kommer med stearinlys på bordene, og det er veldig koselig. I tillegg er det godt utvalg i te, og det er mange spennende sorter jeg ikke har hørt om før. For eksempel Tropisk Drøm. Høres ikke det spennende ut, eller hva?

Takk for tipset, Emilie!

Følg Elefantzonen med RSS