Husker du Wreck this Journal av Keri Smith? Den lekne kreativitetsboka hvor ødeleggelse og kaos skaper kreativitet. Jeg skrev om den i mars. Nå er iPhone- og iPad-appen her! Jeg var litt spent på hvordan app-versjonen av en slik fysisk og praktisk aktivitetsbok kunne være. Kan du lime inn ting? Kan du sette dem inn på skrått? Kan du gni ut strekene med fingeren? Svaret er ja! Hos Penguin kan du lese mer om appen og se eksempler. På bloggen til Keri Smith kan du lese om om forfatterens egen opplevelse av at boka blir til app.

«I was a bit nervous about how my book would translate into a new environment. My main fear was, how would the concept work in losing the “artifact”, (the book itself becomes something you really bond with over time and takes on its own life.) How would it work with the ipad?»

Det fine med det nye mediumet er at du kan dele de kreative kunstverkene enkelt via e-post, Flickr og Facebook. Og hvis du vil, så kan du slette en side og begynne helt på nytt. Noe som kanskje gjør at man lettere går løs på den i utgangspunktet. I tillegg kan du lime inn og skrible på bilder som du tar umiddelbart med iPhone- eller iPad-kameraet. Noe som er ganske fint, synes jeg, ettersom de fleste bildene allerede er digitale — og du har dem alltid med deg.

Wreck This App i iTunes (35,-)

Moleskine — det legendariske notatbokmerket brukt av van Gogh, Picasso, Hemingway, Chatwin, og andre kunstnere gjennom århundrer. Riktignok brukte nok ingen av dem akkurat denne versjonen av Moleskine. Selv om sidene er kremhvite og omslaget er mørkt også her. Hvor går grensen? På fredag ble Moleskines iPhone-applikasjon lansert.

+ Last ned Moleskine for iPhone

Skrive, drodle, lime inn bilder. Du kan bruke app-en slik du ville brukt en vanlig Moleskine. I tillegg er det mulig å plassere notatene dine på kartet med geo-tags, slik at iPhone lagrer koordinatene for stedet du befinner deg på, og markerer dem på et kart.

Notatene kan legges til i kategorier med tilhørende fargekoding og symboler. I ekte Moleskine-ånd kan du velge om du vil ha blankt, linjert eller rutete ark. Hvert notat kan ha flere sider. De scroller ikke, så når de blir fylt opp, går innholdet videre over på neste side. Teksten kan endre størrelse og farge, men så vidt jeg kan se, er det ikke mulig å skifte font. Det er foreløpig heller ikke mulig å ha forskjellige skrifttyper i samme notat.

I grenselandet mellom digitalt og analogt vil det alltid være en stor utfordring. Vi forventer at de digitale notatbøkene skal leve opp til de analoge. Det å ha like mange muligheter i en iPhone-notatbok som du har i en av papir, er umulig. Meningen burde være å ha annerledes muligheter. Ting som en analog notatbok aldri kan tilby, slik som trådløs synkronisering, søkefunksjon og lydopptak. Alle disse er funksjoner som iPhone-Moleskinen av uvisse grunner mangler.

Til tross for dette har app-en et tiltrekkende grensesnitt med farger, symboler og eselører. Jeg liker at du kan putte inn bilder i notatene og forme teksten rundt dem. Og tegne over bildene og teksten. Slik kan du f.eks. skrive og deretter gå over og ringe rundt, understreke, eller overstreke ord. Du kan også dele notatene via Twitter, Facebook eller e-post.

Det er en app som er spennende å utforske. Du drodler med fingertuppen, limer inn bilder og forstørrer og forminsker dem automagisk. Og selv om noen av grensesnittet logiske svakheter gjorde det forbausende vanskelig å i det hele tatt å finne ut hvordan jeg kunne tegne, så var det veldig fascinerende da jeg først fant det ut.

Men det blir med leken. Og oppdagelsen.

For la oss innse det: Appen er laget — ikke først og fremst for å føre Moleskine-tradisjonen inn i de digitale rekker — men for å selge flere Moleskiner av papir.

Det handler om å lage noe tidløst brukervennlig og perfekt. Noe som kan føles like bra som det ser ut. Moleskine gjør det ikke på iPhone. Men på papir. Slik det har vært i hundre år, og noen ting kan gjerne forbli som de har vært, i hundre år til.

Skulle jeg valgt ut en favoritt-app på min iPhone, så måtte det blitt Instagram. Instagram er en slags Twitter i bilder. Det er enkle budskap fra forskjellige mennesker. Du kan følge hvem du vil og få visuelle glimt fra rundt omkring i verden. Akkurat nå følger jeg faktisk ingen ringere enn New York City (newyorkcity) på Instapaper! Sånne små ting som gjør deg glad.

Instagram finnes for både iPhone og iPad, men har ingen tilsvarende web-versjon. Du kan registrere en brukerkonto, og så kan du laste opp bilder og dele med andre brukere som følger deg. Du kan åpne og publisere egne bilder som er tatt med andre kameraer enn iPhone. Men de fleste bruker nok denne appen mest for å dele de bildene de tar og har på sin iPhone. Hvor mange ganger har du vel ikke tatt et minneverdig bilde med og tenkt at slike bra ting fortjener å deles med mange?

Les videre…

Strange Rain er en interaktiv, grafisk novelle. Det er et slags spill, et virtuelt vindu, en portabel regnværsdag for iPhone, iPod og iPad. Appen har ingen åpenbar nytteverdi, men er en opplevelse. Regndråpene drypper mot skjermen, innenfra, med realistiske, avslappende lydeffekter av ekte regnvær.

Les videre…

Hvordan leser du på nett? Internett er fullt av fascinerende og inspirerende innhold som er tilgjengelig gratis og for alle. Likevel stenger vi nett-vinduer raskere enn Lucky Luke trekker sin revolver. Vi skumleser nettaviser og ruller gjennom RSS på jakt etter lett innhold som kan underholde og inspirere der og da. Men hvor mange ganger har du forkastet en artikkel fordi du ikke hadde tid til å lese den med en gang?

Med nettverktøyet Instapaper kan du montere en «Read Later»­knapp i bokmerkelinjen øverst i nettleseren din. Neste gang du kommer over en artikkel som du virkelig vil lese uten World Wide Webs bråkete bakgrunnsstøy, kan du trykke på bokmerket, og artikkelen lagres i ditt eget, personlige bibliotek. Les videre…

Som du vet er jeg veldig glad i notatbøker. Papiret. Duften. Teksturen. Men for tiden hender det gjerne at notatboka blir erstattet av en ganske fin iPhone-app. Og den synes jeg definitivt du burde vite om.

Noe av det jeg bruker iPhonen min mest til er notater og huskelister. Det finnes mange apps vi til det, men ikke alle er like hjelpsomme. For meg er det viktig at en app ikke har for mange funksjoner. Den må også ha et grensesnitt som gir meg en intuitiv forståelse av hvordan den fungerer. Dette er jo noe av det som fortsatt gjør oldschool-notatboka til den ubestridte noterings-dingsen. Vi skriver som regel uten å tenke. Slik at vi kan tenke mer på det vi skriver om, og mindre på det vi skriver med.

Les videre…

Jeg er jo vestlending. Jeg er ikke vant med en så krystallklar og fargerik høst. Jeg stirrer opp i været og føler at jeg må ta bilde av alt. For jeg er en vestlending. Og i vest er det mye vær. Mye bevegelse og temperament i været. Dramatisk vind og sidelengs nedbør. Tykk tåke, skyer helt nede på bakken. Det er eksotisk og flott, har du sett Monstertorsdag og Mongoland? Det er rått. Men bladene har knapt rukket å blåse av trærne før de blir gjennomvåte og sugd inn i jorda under treet for å bli til nye blader.

Her derimot, dingler de hele dagen lang og vil nesten ikke gi slipp en gang. De henger der fra greina med den ene armen og flotter seg med de nye, fancy fargene sine, og erter den klissete jorda som brummer der nede. Les videre…