Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Up in the Air

Jeg liker ikke når flyet letter. De sekundene når fronten peker oppover, og jeg sitter fastspent og særdeles tilbakelent. I et univers som plutselig har skiftet balansepunkt. Det vil aldri føles naturlig! Da konsentrerer jeg meg bare om to ting: Puste. Og lese. Jeg liker å sitte ytterst. Ikke noe vindusplass på meg, jeg vil ha utsikt mot midtgangen, og ikke minst slik at jeg kan gløtte opp på alle menneskene, der vi sitter sammen i denne merkelige, flyvende boksen. Jeg holder meg fast. I boka. Hekter blikket i en av setningene. Og jeg puster inn … og ut … Vi har mistet bakkekontakten. Men jeg kan ikke minste pusten! Det er tungt i lungene. Som om pusten fortsatt tumler der nede på rullebanen, og jeg må suge den inn i meg igjen gjennom nesa. Pust inn … pust ut … Helt rolig … dette går bra … Vi er stabile. Flyet er diagonalt. Pusten er tilbake ombord. På plass i lungene. Og plutselig. Oppdager jeg. At det er … internettheri lufta. Det er like magisk som internett på en båt. Og jeg må være fra 1920-tallet eller noe sånn, men jeg klarer nesten ikke innse at det faktisk er mulig, det begynner faktisk å bli helt vanlig. Men det føles som trolldom. Disse boksene som flyter eller flyr, har redningsvester og livbåter. Og jeg har ikke flyskrekk, men nå forstår jeg endelig de som har det: De bærer bare ikke tanken om å skilles fra internett! Men nå trenger du ikke lenger være redd. De har WiFi.

Filter

Alle liker ærlige skribenter. Skribenter som går utenfor den grønne sonen og inn i den røde. Som inviterer leseren inn i tankene, under overflaten. Som skriver det ingen tør å snakke om. Faktisk, det de færreste en gang våger å tenke. Må jeg innfri disse forventningene? Lite gjør meg mer ukomfortabel enn å utlevere meg selv. En gang var det en god egenskap. I dag er det et personlighetsforstyrrende filter. Det bekymrer meg at det nettopp er utleveringer folk vil lese. Hvor ble det av subtile pseudonymer, generelle observasjoner? 2000 øyne har sett kjærestebildene, babybildene, nærbildet av rumpa di i den nye shortsen, akkompagnert av annonsebannere på begge sider. Hvor ble det av mystikken, romantikken? I en tid der alt er åpent og herdet, ingenting overrasker noen, blir enkelte enda mer oppmerksomme på hva de deler med andre, og hva som er personlig og spesielt. Kanskje er det innstillingen min som bare er retro. I så fall er det fargerikt fra denne siden av filteret.

Følg Elefantzonen med RSS