Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





En inspirerende mann

Steve Jobs: 1955-2011

What a computer is to me is the most remarkable tool that we have ever come up with. It’s the equivalent of a bicycle for our minds.

Design is not just what it looks like and feels like. Design is how it works.

We think basically you watch television to turn your brain off, and you work on your computer when you want to turn your brain on.

Being the richest man in the cemetery doesn’t matter to me … Going to bed at night saying we’ve done something wonderful… that’s what matters to me.

The system is that there is no system. That doesn’t mean we don’t have process. Apple is a very disciplined company, and we have great processes. But that’s not what it’s about. Process makes you more efficient.
But innovation comes from people meeting up in the hallways or calling each other at 10:30 at night with a new idea, or because they realized something that shoots holes in how we’ve been thinking about a problem. It’s ad hoc meetings of six people called by someone who thinks he has figured out the coolest new thing ever and who wants to know what other people think of his idea.

I would trade all of my technology for an afternoon with Socrates.

Your time is limited, so don’t waste it living someone else’s life. Don’t be trapped by dogma – which is living with the results of other people’s thinking. Don’t let the noise of other’s opinions drown out your own inner voice. And most important, have the courage to follow your heart and intuition. They somehow already know what you truly want to become. Everything else is secondary.

I think if you do something and it turns out pretty good, then you should go do something else wonderful, not dwell on it for too long. Just figure out what’s next.

Alle sitater av Steve Jobs — via Wikiquote & Think Exist

Hvor kommer universet fra?

Hva vet fisken om vannet som han svømmer i hele sitt liv? Her er en fantastisk dokumentar i 10 deler om Albert Einstein. Jeg er så interessert i hvordan verden henger sammen. Det er det mest fascinerende jeg vet om. Jeg er også veldig glad i slike historiske dokumentarer om virkelige mennesker som en gang har levd. Vi har jo hørt så mye om dem, det blir referert til dem hele tiden. Einstein er nesten synomymt med geni. Men hvordan ble det slik? Det er mye som går an å lese, men for meg er å se og lytte den beste måten å lære noe på.

Hvorfor vil vi lære om universet? Fordi vi må! Det starter når vi er ganske små. Vi ser en hvit prikk på himmelen og lærer at det er månen. Og folk har vært der. Da jeg var liten ville jeg bli astronaut. Men så fikk jeg høre at noen astronauter bare forsvinner ut i universet. Kanskje de finner en bedre planet å leve på der ute, og vil ha den for seg selv. Mest sansynlig blir de slukt av det store, svarte mørket. Som vi er en del av. Når universet blir illustrert, er det ofte med en ballong som blåses opp. Universet utvider seg hele tiden. Utover og utover. Men da klarer jeg ikke å tenke på annet enn: Hva er utenfor ballongen? Men det er ikke noe utenfor ballongen. Er det ikke? Nei. Jeg klarer ikke forestille meg det. Det er en rar følelse. Nesten som å prøve å fly. Det går ikke. Det. Går. Ikke. Det er som å kjenne på en mental eller sanselig svakhet. Vi har en iboende evne til å komme forbi den, til å forstå mer. Hvor kommer denne trangen fra?

Når vi snakker om universet og hvordan det blir til, kommer vi ikke utenom å snakke om Gud. Jeg er agnostiker med stor A. Jeg er en stor tviler. Logikken min sier at alt er fysikk. Men følelsene mine skulle gjerne ønske at det var noe guddommelig der ute. Noe som alltid ser deg, selv om du ikke ser det. Noe du kan snakke til inni hodet ditt, og som lytter. Noe som vet mer om deg, enn du gjør selv. Har ikke alle et slikt ønske i seg et sted? Og er det en grunn til nettopp det? Vi har en idé om en Gud fordi vi er skapt av en Gud?

Mennesker har ikke forsket på universet så lenge, i forhold til hvor gammelt det er. Kanskje noen skapninger utenfor vet mer? Å konstatere at Gud skapte alt føles som en endelig konstatering. Et punktum. Det vi ikke forstår utover det, det skal vi ikke vite. Som å legge all undring i Guds hender og sette to streker under svaret. Målet burde være å vite Guds tanker, men på en matematisk måte. Religion er noe av det eneste folk tror på helt uten bevis eller logikk. Er det tradisjon? Religion er noe av det eneste som bare må føles. Og om man velger å se bort i fra Gud, føler man bare en uendelig nysgjerrighet. Religion gir kanskje ro. Å ikke vite gir uro. Men det er viktig! Ro er også å godta sin egen uro.

Hvor kommer universet fra?

  • Big Bang (46%, 18 stemmer)
  • Gud (26%, 10 stemmer)
  • Vet ikke (21%, 8 stemmer)
  • Noe annet (7%, 3 stemmer)

39 personer har stemt.

Loading ... Loading ...

Det er måten han sier det

Martin Luther King (kinetic typography) fra versaVimeo.

If you want to be recognized, wonderful!!! Fenslende. På grensen til skremmende. Så engasjerende at du nesten blir hypnotisert. Jeg vet ikke om det er hva han sier, eller hvordan han sier det. Alt vi sier er så avhengig av tonefall. En og samme setning kan bli sarkastisk, eller en løgn, eller en innrømmelse, eller et utrop! Bare ved hjelp av stemmen. Hva er forskjellen mellom å snakke og å synge? Jeg begynner å lure. Å frembringe lyder med stemmen. Å frembringe lyder med stemmen. Snakke. Synge. Samme.

Følg Elefantzonen med RSS