Vi kan stille spørsmål ved hvor etisk forsvarlig det er å lage underholdningsfilm av en tragedie. Jeg er vant til at når du har gjort noe bra, oppløftende, positivt — det er da det bør det lages film om deg. Her derimot, blir kriminelle filmatisert. Hvorfor er disse grusomme timene i Stavanger 5. april 2004 noe vi skal rippe opp i, 7 år senere? Motvillig, men nysgjerrig, puttet jeg NOKAS i DVD-spilleren.

Jeg kommer fra Sandnes, og har gått over brosteinene på Domkirkeplassen i Stavanger så utrolig mange ganger, både før og etter. Det gjør filmopplevelsen ekstra spesiell. Jeg kjenner hver brostein. Og når kirkeklokkene ringer i tillegg mellom trampene fra ranernes støvler, fryser jeg til is. Å være så nære den dramatiske hendelsen, gjennom en film, på et område som du kjenner, er veldig uhyggelig. Og spennende. Men er det nyttig?

Etter halvannen time er jeg opprevet, men overbevist. Jeg synes ikke NOKAS-filmen er hodeløst drama. Det er en realistisk, historisk dokumentasjon. Som en sakte avisartikkel. Min favorittscene er en av de siste, hvor vi ser fra en buss. Ingen sier noe, det er bare speiling.

Og det er nyttig. Like mye som pressen har rett til å dekke begivenheter som skjer i offentligheten, må filmen kunne vise virkeligheten. Selv om den er tragisk og urettferdig. Selv om det er ok å spise popcorn mens vi opplever den.

Eller er det egentlig det?

Hva mener du om NOKAS-filmen?

Everything is a Remix Part 2 fra Kirby Ferguson på Vimeo.

I dag var det en i klassen min som som delte denne dokumentarfilmen. Filmsnutten varer i rundt 10 minutter, og handler om hvordan alt som lages er påvirket og inspirert av noe annet. Over kan du se del 2. Den handler om hvilken innflytelse film har på andre filmer. Det var kanskje den som var mest interessant for meg, hvordan de samme historiene blir gjenfortalt igjen og igjen. Hva kommer det av?

Del 1 finner du her og den handler om musikk. Dokumentarfilmserien har også sin egen blogg hvor du finner flere filmer, eksempler og tekster om remixing.

Dette synes jeg er veldig tankevekkende og inspirerende. Hvor går grensen mellom ulovlig kopiering og lovlig remixing? For oss som liker å skape ting, men sliter med å stjele, kan dette være en oppmuntring. Alt er remix.

«Creation requiers influence.»

Hva synes du?

macro kingdom III fra clemento på Vimeo.

Zoom inn. Se på detaljene. Zoom inn mer. Det handler om å zoome så langt inn, så langt det er mulig å forestille seg. Det er vanskelig. Hvor lite kan noe være? Hvor går grensen mellom å være en ting … og ingenting?

En bitteliten film om de virkelig små ting her i verden. Bokstavelig talt. Deilige lydeffekter. Organisk og filosofisk. Ta en titt!

Nå for tiden passerer jeg ofte plakater som denne. Om en ny animasjonsfilm som heter Rango. Jeg vet ikke så mye om den. Men jeg vet en ting. Den har en tagline som ga meg et språklig stikk i hjertet fra første stund jeg så den. Et sånt godt stikk. Kjenner du igjen den følelsen? «Han er kanskje rar, men han er alt de har.» Så enkelt som det. Det er bare noe som er veldig fint med den setningen.

Les videre…

I kategorien «Filmer jeg burde ha sett men som jeg ikke har sett enda» kommer nå The Social Network (2010). Om historien bak Facebook. En sånn blanding av det som er virkelighet, Facebook, og som vi forholder oss til. Men også det surrealistiske ved hvordan noen få personer kan skape noe som blir så stort. Jeg ser litt for meg at det er som å lese sin egen brukermanual. Først da oppdager vi det. Er vi programmerte?

Les videre…

Jeg liker mat og jeg liker å blogge. Jeg liker Meryl Streep, amerikanske komedier, jeg liker 40-tallet. Jeg liker Paris, og New York. Jeg liker filmer som gir en god følelse, som forteller en historie som har humor, varme, og et mål. Gjerne et indre.

Les videre…

The King’s Speech er en film jeg ikke har sett enda, men som definitivt er den neste på listen. Den er helt ny, basert på en sann historie. Såvidt jeg har forstått handler den om en konge som må holde en veldig viktig tale. Men han har et problem: Han stammer.

Les videre…