Hvordan tror du det er å være en elefantunge? Liten, ynkelig og usikker på hva den lange nesa di egentlig skal brukes til, blir ikke verden akkurat enklere når moren din forsvinner ut i intet. Da kan det være fint å bli plukket opp av en barnehage for elefanter. Endelig har foreldreløse elefantunger noe å tute hurra for!

Den spesielle barnehagen ligger i Sri Lanka, og finansieres av besøkende turister. Her får elefantungene mat og omsorg, og sprader lykkelige rundt i gjørma sammen med likesinnede, små kjemper. En av dem har til og med mistet et øre. Det ble spist av en sulten leopard i jungelen når moren ikke var til stede for å passe på. Men hva hadde egentlig skjedd med henne da?

Den stakkars elefantmoren kan ha gått på en mine, eller blitt skutt av krypskytere. Sistnevnte er imidlertid lite trolig når kun et fåtall av elefantene i dette området har støttenner, og hverken huden eller kjøttet kan brukes til noe nyttig. De som troligere har gjort mange elefantunger foreldreløse, er bøndene, som skyter elefantene som forsyner seg av avlingene deres.

Det at disse avlingene ligger der elefantene alltid har funnet mat, har tydeligvis ingenting å si… Jeg er dypt rystet.

Relaterte saker: Må slakte elefantfamilier, Dagbladet.no

I mars 2006 kommer animasjonsfilmen «Slipp Jimmy Fri» om den narkomane sirkuselefanten Jimmi. Det blir røffe saker fra mannen bak NRK-serien «To Trøtte Typer», og antageligvis grunner både til å glede og grue seg litt.

De siste årene har vi blitt oversvømt med animasjonsfilmer om nusselige fisker, trivelige roboter og geniale superhelter. Alt i fantastiske farger og på bakgrunn av en så gjennomtenkt godhet at man nesten kjenner sukkersmaken i ganen. Men nå blir det andre boller.

Det er nemlig klart for en annerledes animasjonsfilm hvor hovedpersonen er – ja – en elefant. Men ikke tro at dette er en slags Dumbo 2 eller en elefantversjon av Løvenes Konge. For det er det altså ikke.

De som har kjennskap til NRK-serien «To Trøtte Typer» vil i «Slipp Jimmy Fri» oppdage at det er den velkjente røra fra tegneserietegner, regissør og manusforfatter Christopher Nielsen. Dessuten vil det være tilrettelagt for et gjensyn med NRK-seriens hovedpersoner, som heller ikke nå sparer på galgenhumor, usmakelig ordforråd og praktisk talt alt annet som kan ses på som politisk ukorrekt.

Animasjonsfilmen, som har verdenspremiere 17. mars 2006, har fått navnet «Slipp Jimmy Fri» og handler om elefanten Jimmi som heller ikke opptrer slik man kunne forventet av den sukkersøte elefantfilmkollegaen Dumbo. Jimmi er nemlig narkoman og lever et ulykkelig liv på et falleferdig sirkus drevet av en alkoholisert sirkusdirektør.

En av filmens andre karakterer er Roy Arnie som etter flere år som sirkustilhenger har blitt ledet inn i en karriere som sirkusarbeider. Men arbeidet blir ikke like frydefullt når sirkuset har blitt totalt nedslitt, dyrene er underernærte og slitne. Og Roy Arnie har fått ansvaret for å mate elefanten Jimmi med amfetamin og opiater for at han skal yte det beste under forestillingene. Elefanten blir narkoman, og ting handler om å slippe det stakkars snabeldyret fri.

Det blir røft drama og innblanding av både dop, prostitusjon, gambling og russisk og samisk mafia. Slettes ingen solskinnshistorie av en elefantfilm. Likevel har Norske Storm Studio brukt snart fem år på «Slipp Jimmy Fri» ved hjelp av kraftige maskiner med stor lagringsplass.

Den høyoppløselige filmen vil nemlig ikke ta opp mindre enn 1.5 Terabyte når den er ferdig. Denne svimlende lagringsplassen innebærer blant annet 110 000 bilder i en størrelse på 1828 x 988 piksler for kinolerretet som hvert og ett tar omtrent 30-60 minutter å generere. I tillegg vil filmen komme på både norsk og engelsk hvorav blant annet Mikkel Gaup, Kristopher Schau, Janne Rønningen og Are Sende Olsen står på den norske skuespillerlisten, og Roy Arnie, Kyle MacLachlan og Jim Broadbent på den engelske.

Verdenspremieren er som sagt 17. mars 2006, og jeg vil tro vi både har litt å grue og glede oss til her.

Når en elefant med bein i nesa blir lei av å bli beglodd i en fornøyelsespark, tar den seg gjerne en tur på restaurant. Men når middelaldrende fruer er ute på byen samtidig, er det fort gjort å komme til skade for å løpe dem ned.

Det var en restaurant i Sør-Koreas hovedstad som fikk det ærverdige besøket av de store snabeldyrene i dag. Riktignok gjennom vindusveien, som ikke ble oppfattet som en elegant entr? blant restaurantens kelnere.

Så snart elefantene hadde kommet seg innenfor restaurantens fire vegger, begynte de med ominnredningen, og kastet stoler og bord til sides for å gjøre klar til dans på det nylanserte dansegulvet.

Det sies at servitørene ikke var så glade i å danse, og fant det dermed best å gjemme seg inne på toalettet så lenge.

Da elefantene hadde stelt i stand noe liv på restauranten, bar det ut i gatene igjen. De koste seg mens de løp om kapp i trafikkerte gater, var på epleløst i diverse hager, før en av elefantene ved et uhell kom til skade for å løpe ned en 52 år gammel dame.

- Plutselig åpenbarte det seg en elefant fra ingensteds og dyttet henne med snabelen. Hun falt ned på bakken og jeg hoppet for å komme meg unna, forklarte venninnen.

For øyeblikket befinner fruen seg på sykehus, og den klumsete elefanten lover å sende blomster og de varmeste unnskyldninger og bedringsønsker. Dyret uttaler senere at det han egentlig mente å gjøre, var å hilse på den fine damen siden han syntes hun hadde så flotte sko.

Snart kom politiet og noen særdeles fristende gulrøtter som ledet inn i en kasse som umiddelbart ble lukket og sendt tilbake til fornøyelsesparken.

Elefantene ser på utflukten som en hyggelig miljøforandring og gleder seg til å komme tilbake ved en senere anledning. Men da lover de å ikke hilse på noen.

Link: VGs vinkling av saken

MAGASINET på Dagbladet.no publiserte tirsdag en hjerterystende artikkel om hvor tallrike elefanter er i de sørligste delene av Afrika. Nå må kanskje hele elefantfamilier slaktes fordi det ikke er plass nok til dem.

å redde elefantene har lenge vært et heftig diskusjonstema blant myndigheter, vitenskapsmenn og dyrevernere. Man har alltid fått et inntrykk av at elefanter er nær utryddelse og stadig minker i antall på grunn av krypskytere og salg av elfenben. Vi har avstått fra å kjøpe disse, og elefantene har blitt fredet for å berge dem fra samme skjebne som mammutene. Men nå viser det seg at menneskeheten igjen har klusset med naturen. Og for øyeblikket er det trangt om plassen på de sørafrikanske savannene.

Det er Kruger National Park i Sør-Afrika som huser de fleste av Sør-Afrikas 17 000 elefanter. Dette er over halvparten av alle elefantene i Afrika, og veksten er på ca 5% per år. I 1994 hadde parken omtrent 7500 elefanter, mens de i dag har minst 13 000. Og når alle giraffene, løvene og resten av Afrikas dyrebestand også har rett til et trygt liv i nasjonalparken, begår det nå stor strid om hva som bør gjøres.

Sånn som situasjonen har utartet seg er elefanter i så store mengder en trussel for både seg selv og omgivelsene. De utrydder sjeldne tresorter ved å rive dem ned eller spise dem opp. Og pga sitt store matinntak, blir det mindre mat og ødeleggelser av livsviktige områder for de øvrige artene.

“Turistenes biler kjører slalåm mellom dynger av elefantmøkk i veiene, og trafikken korker seg rundt elefanter som står og henger.”

Hva kan gjøres?
Fagfolk mener at det beste for elefantene vil være å skyte hele elefantfamilier, selv om dette vil bli et grufullt syn. Elefantvennene raser og kommer opp med alternative løsninger:

FLYTTING: Noen av elefantene blir flyttet til mer plassrike nasjonalparker andre steder i Afria.
Problem: Elefantene er svært hjemmekjære og krysser gjerne hele kontinentet for å komme seg hjem igjen etter en ufrivillig flytting til et nytt hjem de ikke føler seg hjemme i.

PREVENSJON: En vaksine gis til hunnelefantene for å begrense fruktbarheten. Denne løsningen knyttes det sterke håp til nå, men den kan ikke brukes til å minke antall elefanter, bare begrense at antallet stiger.
Problem: Elefantkuene må merkes etter hvert som de har blitt vaksinert. Markeringen gjøres med radiosender som vil gjøre operasjonen til en dyr affære.

UTVIDE OMRåDENE: Utvide nasjonalparken slik at den blir enda større, rommer enda mer mat og kan bli et mer romslig hjem for elefantene og de andre dyrene som bor der.
Problem: Det tar tid, og områdene som nasjonalparken utvides med blir ikke nødvendigvis miljøer der elefantene vil trives.

Dermed er det en svært vanskelig sak dyrevernerne og nasjonalparkens regi står ovenfor. Den umenneskelige tanken om å skyte deler av den overflødige elefantbestanden, er for fagfolkene den beste løsningen for å få en umiddelbar forbedring i miljøet.

Samtidig kan også denne handlingen ha negative konsekvenser. Parkens gode rykte kan bli ødelagt, og turistene skremt vekk.

Jeg for min del er mest engstelig for de stakkars elefantene. Det er en skam at menneskene alltid skal lage problemer. Og enda verre når de skaper problemer for forsvarløse elefanter, som ikke fortjener å få menneskelig galskap innblandet i sin naturlige livsstil.

Imidlertid synes jeg prevensjon hørtes ut som en fornuftig idé. Kostnadene får man heller tåle som en lærepenge for at man aldri skal klusse med naturen.

http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/04/12/428631.html

Elefantene hadde vært urolige hele dagen. Og kort tid etter bar det opp på en ås med turister på ryggen.

Ved morgengry 2. juledag begynte elefantene, som arbeider med elefanttrekking for turister i Khao Lak, å hyle. Elefanteier Dang Salangam var veldig overrasket over elefantenes urolige oppførsel ettersom de aldri har oppført seg sånn før. Men etter noen timer roet de seg igjen.

Roen varte ikke lenge, og en knapp time senere begynte de nervøse elefantene å skrike igjen. Nå uten noen planer om å slutte. De skrek og skrek og skrek…

Kort tid etter begynte de å løpe. Hverken Dang Salangam eller kona hans klarte å roe dem ned, og elefantene med turister på ryggen på en rolig, trivelig elefanttur, begynte plutselig å løpe inn i jungelen og opp på en ås.

På sidelinjen sto noen elefanter som ikke var i arbeid ennå i kjetting og ventet. Også disse begynte å oppføre seg urolig og klarte omsider å rive seg løs fra kjettingene. Like før de forsvant inn i jungelen klarte Dang Salangam å få dem til å slenge noen turister opp på ryggen. Og så løp også disse elefantene opp på åsen, noe som reddet livet til rundt 12 utenlandske turister da vannet skylte 1 km inn på land, men ikke nådde åsen der elefantene var.

Flinke elefanter! (Men det visste vi jo fra før).