+ Binkas bloggdesignbutikk

Information Architects har en post om lesbarhet på nett. Den er verdt å lese for alle som publiserer bokstaver på internett, men spesielt de som publiserer lange tekster. Da jeg leste den for første gang gikk et stort lys opp for meg. Kanskje du også kan få deg en aha-opplevelse?

1. Finn en bok.
2. Finn en nesten hvilken som helst blogg på nettet.
3. Åpne boka på en side med mye tekst.
4. Hold den opp ved siden av skjermen.
5. Still deg spørsmålet: Hvorfor er teksten på skjermen så fryktelig liten?

Vi er vant til at tekst på nett blir smått. Men hvorfor er vi egentlig det? Det trenger ikke være sånn. Det kan fungere på trykk, men på skjerm blir alt mye mindre. En fin, skumrende boks av tekst som passer inn i helheten. Men hvor lett er det å konsentrere seg om informasjonen som står der? Slutt å gni nesa mot skjermen! Med skjermoppløsning på 1680 x 1050 er det på tide å dra lesbarheten med i omveltningen.

Les videre…

I dag har jeg laget ferdig det nye designet for En kaffebønnes sammensurium. Bloggeren Elisabeth var trøtt og lei av å ha en blogg som ser ut som alle andres. Hun hadde tre ønsker (akkurat som Askepott!): Kaffe, notatbok og bedre lesbarhet. 24 timer senere er den nye looken lansert!

Jeg lagde ny grafikk med kaffebønner, brushes fra nyssi @ Deviantart og bilder hun selv hadde tatt av skrivemaskinen sin. Hun fikk også en ny CSS-stil med seriff-skrift og god linjeavstand. Noen steder la jeg inn Courier (også kjent som «skrivemaskin-skrift») for å få frem følelsen av den antikke skrivemaskinen fra 60-tallet som hun eier og faktisk skriver på av og til for å sette fantasien i sving.

Responsen hittil har bare vært positiv. De fleste sier til Elisabeth at «Det nye designet var veldig deg». Og det er jammen fint å høre!

På fredag ble jeg forresten nevnt hos Snasent.no for det nye designet på min egen blogg. Tusen takk, folkens!

De siste dagene har jeg jobbet ganske heftig med det nye designet på bloggen min. Jeg har stirret i timesvis og fordypet meg i CSS-koder og eple+Z. Det er helt utrolig hvor mye man finner ut av når man har ferie og kan sitte og prøve og feile i ro og mak. Å, som jeg har gledet meg til å vise hva jeg har jobbet med!

Jeg har tatt utgangspunkt i 5thirtyone sitt Grid Focus-theme, men nå ligner det ikke særlig mye på utgangspunktet. Jeg har flyttet, fjernet og lagt til koder og min egen grafikk. Er det blitt min kode nå? Den er nemlig skikkelig rotete, så jeg vet ikke om det er så mye å skryte av. Men den funker! Og det er jo det viktigste. (Håper det ser greit ut hos dere med Windows også, alt er i hvert fall OK hos meg her på Macen med Firefox, Opera og Safari).

Denne gangen har jeg fokusert på luft og lesbarhet. Jeg fikk veldig mange fine komplimenter for det forrige designet (tusen takk!), men i det siste har jeg hatt en følelse av at det var på tide å gi bloggen et løft. Med den typen blogg som jeg har — stappfull av tekst, avsnitt etter avsnitt — er det ingenting som er mer befriende for en stakkars leser enn en skikkelig 16px-seriffont og gode marger. La oss nå ta litt vare på synet vårt. Synes du ikke?

Nå er jeg bare veldig spent på hva du synes! Og her snakker vi stream of consciousness-kritikk! La hver tanke havne i kommentarfeltet, men sørg nå inderlig for å sende med den et skikkelig argument oppi ryggsekken sin. Så er det bare å si: Velkommen skal du være! Og hvis det er noe du lurer på er det selvfølgelig bare å spørre. Jeg kommer sikkert til å fikse noen detaljer innimellom, gjerne etter innspill fra deg.

Et eksperiment

For et par uker siden fikk vi servert den siste oppgaven i mediefag på videregående. Den siste designoppgaven på videregående; det ligger et slags vemod i disse ordene. Jeg misliker sterkt begrepet «Den Siste Gangen», det er så vanskelig å forholde seg til. Dermed får vi en personlig og «emo» innledning fra meg her altså, og i denne ånd blir kunstnere saksøkt for å ha forskyldt personlige tragedier med sine verk.

Om jeg skriver noe som gjør deg trist eller får deg til å gjøre noe dumt, er det min feil?
(På forhånd unnskyld)

Prosjektet vi mottok gikk ut på å lage sin egen subvertisement. Vi skulle finne en eksisterende reklame, annonse, logo eller lignende, og endre den for å radikalt endre budskapet.

Det dukket opp en artikkel på Dagbladet.no som skulle komme til å inspirere meg. Dagbladet skriver her om hvordan emo-bølgen skyller over sentimentale ungdomsliv- og hvordan emo-menigheten angivelig vipper dem over kanten til fordervelse. Dermed får musikken igjen skylda for å forkludre ungdommen, slik den alltid har fått. Dette er så gammeldags! Jeg får assosiasjoner til Beatlemania på 60-tallet som i likhet med emo-bandene i dag også ble beskyldt for å gjøre noe med ungdommen. Mitt spørsmål er: Gjør de virkelig det – eller er ungdommens sentimentalitet en naturlov?

Les videre…

Kjell Askilsens novellesamling Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten er den beste boka som er kommet ut i Norge de siste 25 årene, sier Dagbladet. Gratulerer, Kjell. Men hva skjer med det intetsigende omslaget? Dette er hva som i disse dager hender når jeg tar saken i egne hender i et ørlite skoleprosjekt:

Les videre…

Jeg har mye å blogge om, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Derfor gir jeg heller et livstegn ved å si at jeg er blitt forferdelig forkjøla, men jeg skulker ikke skolen, og for tiden hører jeg uforskammet mye på det nye albumet til The National Bank, som jeg har gått rundt og ventet på i lang tid, «Come on Over to the Other Side». Åpningssporet «Home» er særlig bra. Åpningsspor har det med å være det. Jeg lurer på om det er psykisk… Etter å ha hørt singelen «Family» hele 192 ganger i iTunes før albumet kom, er jeg logisk nok gått den litt lei. Det samme gjelder «Let Go». Hele albumet er likevel ganske så fantastisk, ta for eksempel «Cubicle Man» og «Taste of Me». For ikke å snakke om coverdesignet! Fortryllende.

Atsjo! fra redusert Binka.