Dette er eksempler på vanlige spørsmål jeg pleier å få om bloggdesign:

«Jeg er på blogg.no nå men vurderer å flytte til WordPress. Kan du lage et design for meg som jeg kan bruke med en gang og i tillegg ta med meg når jeg flytter til WordPress?»
Det går dessverre ikke. Design-systemene til de forskjellige bloggportalene er forskjellige, så hvis du har planer om å bytte blogg så bør du gjøre det før du skaffer deg et nytt design. Dette gjelder forøvrig ikke header, som du kan ta med deg uansett siden det bare er et vanlig bilde. Teksttyper og stiler på bloggen er koder som tilpasses til det enkelte bloggsystemet.

«Kan jeg være på blogg.no og likevel ha .com-adresse? Og hvordan får jeg .com-adresse?»
.com-adresse kalles domene og det koster en liten slant. Jeg har domene på One.com.

Hvis du vil ha .com-adresse og i tillegg være på blogg.no (eller et hvilket som helst annet bloggportal) kan du instille domenet til å videresende. På One.com fikser du det ved å gå inn på kontrollpanelet til domenet ditt og trykke på ikonet som jeg har bilde av her til høyre.

Selv har jeg webhotell. Webhotell vil si at du får et sted hvor du kan lagre ting på nettet. Det du leser her akkurat nå f.eks, er lagret på serveren til det webhotellet som heter elefantzonen.com. Det er fordi jeg ikke bruker Blogspot eller Blogg.no, men WordPress på eget domene. WordPress kan også brukes i bloggportal, men i tillegg har du mulighet for å laste ned bloggsystemet deres til dataen din og laste det opp på din egen server. Det er det jeg liker best. Da har du full kontroll og masse nye funksjoner. Ulempen er at du går glipp av litt gratis spredning av blogginnleggene dine. Selv har jeg aldri vært en del av et bloggportal.

«Her er noen bilder jeg fant på Flickr og Weheartit. Kan du lage en header til meg av dem?»
Alle bilder som ligger på nett har opphavsrett. Det betyr at det er de som har laget det som eier det. Selv om bilder ligger på nett er det ingen andre som har lov til å ta dem og bruke dem uten tillatelse. Det kan føles urettferdig, men det er egentlig veldig fint om du tenker på hvis du en gang skulle lagt ut dine egne bilder på nett. Hva om hvem som helst hadde full rett til å bruke dem til akkurat det de ville? Ting som du absolutt ikke kunne stå for og aldri i livet ville ha bildene dine forbundet med. Men heldigvis finnes det også unntak. Noen bilder er merket med en «Creative Commons»-lisens (på Flickr finner du det nederst i høyre sidemarg). Hvis du trykker på den lisensen kan du se hvordan du har lov til å bruke bildet. F.eks at du må linke tilbake, eller at bildet kan brukes men ikke endres på, osv.

Men vanligvis er bildene merket med Copyright, All Rights Reserved. Da kan du sende en fin mail til fotografen og forklare hva du vil bruke bildet til og spørre om det er greit for ham/henne. Men om du ikke får svar, eller om du skulle få et nei, er det bare å hive kameraet over skulderen og ta saken i egne hender. :)

«Betyr «header» og «CSS» hele bloggdesignet?»
Headeren er bare et vanlig .jpg- eller .png-bilde som du mikser sammen i f.eks Photoshop. Det bildet er like vanlig som artikkelbildene i en nettavis.

Utseendet på f.eks tekst, bakgrunnsfarger og linker på nett er bestemt av et språk som heter CSS. Det vil si at en av alle filene som utgjør bloggen din heter f.eks stil.css. I den filen kan du gjøre utrolig mange endringer på designet ditt. De fleste bloggportaler tillater kun endring i CSS-filen til designet. Ofte et dét nok. Men når du bruker WordPress på eget domene har du større muligheter. Da kan du f.eks definere nøyaktig hva du vil skal vises og ikke. F.eks den lille info-boksen jeg har over kommentarfeltet under hvert innlegg: utseendet på den er laget med CSS, men at den faktisk er der er på grunn av HTML. På bloggportaler pleier disse mulighetene til å være låst. Men det betyr ikke at du ikke har store muligheter likevel. Tvert imot. Med CSS har du store muligheter med bloggens utseende.

+ Binkas bloggdesignbutikk

I dag har jeg laget ferdig det nye designet for En kaffebønnes sammensurium. Bloggeren Elisabeth var trøtt og lei av å ha en blogg som ser ut som alle andres. Hun hadde tre ønsker (akkurat som Askepott!): Kaffe, notatbok og bedre lesbarhet. 24 timer senere er den nye looken lansert!

Jeg lagde ny grafikk med kaffebønner, brushes fra nyssi @ Deviantart og bilder hun selv hadde tatt av skrivemaskinen sin. Hun fikk også en ny CSS-stil med seriff-skrift og god linjeavstand. Noen steder la jeg inn Courier (også kjent som «skrivemaskin-skrift») for å få frem følelsen av den antikke skrivemaskinen fra 60-tallet som hun eier og faktisk skriver på av og til for å sette fantasien i sving.

Responsen hittil har bare vært positiv. De fleste sier til Elisabeth at «Det nye designet var veldig deg». Og det er jammen fint å høre!

På fredag ble jeg forresten nevnt hos Snasent.no for det nye designet på min egen blogg. Tusen takk, folkens!

«Er du Binka? Binka fra Elefantzonen?» spurte hun, og der, akkurat der på Dolly Dimples i Stavanger stoppet hele verden for meg et øyeblikk. Jeg var som bortført av romvesner, zvooosj, og vi befinner oss et sted mellom Saturn og Uranus. Skriver jeg nå? Tenker jeg? Har jeg sovnet? Drømmer jeg? Skjer dette? Er dette pizza? Lever jeg? Er jeg … ?

Foto: I.V.

Hodet mitt dreide 90 grader mot forfattercoatchen og pupillene mine ga ham et nanoraskt S.O.S.-blikk før jeg stirret tilbake på denne fremmede. Hun sa ting som «jeg har lest bloggen din i mange år» og «kjempebra, stå på!». Jeg rødmet. Garantert! «Har du skrevet kommentarer?» spurte jeg, og hun sa nei, det hadde hun ikke, og jeg smilte og stirret videre og tenkte på at hun, denne personen som jeg bare hadde kjent i noen få sekunder, er en av de usynlige leserne mine. Hei! Tenk alt det du vet om meg som jeg ikke vet om deg, og tenk at dette skjer, tenk at dette skjer akkurat nå, at jeg blir gjenkjent!

Etterpå måtte jeg ha en liten pustepause. Da kom selvkritikken snikende. Var jeg rar? Teit? Var jeg høflig nok? Klarte jeg å vise at jeg var takknemlig? Var jeg som hun hadde forestilt seg? Sa jeg takk? Sa jeg tusen takk? Forsto hun at jeg virkelig mente det?

Å kommunisere med hverandre gjennom tastaturet er noe av det skumleste som fins. Når jeg leser gamle kommentarer og svarene jeg har gitt lurer jeg på hvorfor jeg har svart så mye rart, dette var jo ikke så hyggelig sagt av meg, hvorfor sa jeg det? Hvorfor er jeg sånn? Kanskje det bare er meg. Noen ganger skulle jeg ønske jeg bare kunne møtt dere alle sammen på Dolly Dimples og bare sagt hei! og tusen takk! Tusen takk for at dere følger meg i RSS-leseren eller er innom for første gang, tusen takk for at dere leser, takk for at dere kommenterer eller ikke kommenterer. Jeg er noen takket være dere. Tusen, tusen takk! :)

Det er noe jeg lurer på… Hvis jeg finner et kult bilde på weheartit.com, kan jeg publisere det på bloggen min? Mange gjør det. De sier «check this out!» og sprer ting de har funnet på nettet som om de skulle ha laget dem selv.

Jeg forstår godt at de vil publisere fine bilder. Det gir stemning på bloggen og sprer gode tips og inspirasjon. Men er det nok? Er det okei så lenge du ikke tjener penger på bloggen din, eller er det ulovlig uansett?

Jeg tenker ofte, «oi, kult! Det skulle jeg gjerne lagt ut på bloggen min». Men jeg gjør det ikke, for det er jo ikke mitt. Det jeg tror mange glemmer når de blogger er at internett er et offentlig rom, ikke et digitalt soverom for deg og dine venner. Ville du publisert en hel film du fant i DVD-samlingen din? Eller lagt ut en sang fra iTunes-biblioteket som du kjøpte for 8 kr? Hvordan kan du da plukke bilder fra akkurat der det passer deg?

Som oftest er det godhjertet. Bloggere finner noe de liker og vil spre informasjonen videre. Er det ikke dette som er unikt ved internett? Det finnes blogger som er dedikert til deling. De skaper ikke eget innhold, bare sprer det andre har laget. En klipp-og-lim-blogg. De er veldig nyttige og populære.

Les videre…

Å se opp på stjernene gir meg ro og lykkefølelse. Alt er tomt, åpent. Jeg er fri! Kanskje er det noe der ute, noe som er større enn meg. Rettferdigheten, kanskje? Den flyr rundt som en rød ballong og er like stille som skribentene i Nord-Korea. De får ikke lov til å si hva de egentlig mener om systemet, da blir de pågrepet og satt i fengsel. Skribenter er savnet. Familiene deres har ikke sett dem på årevis, de får ikke vite hvor de er, ingen kan finne dem. Tenk hvis ingen kunne finne deg. Tenk hvis jeg var Truong Quoc Huy. Og Truong Quoc Huy var meg. Eller deg?

photo credit: Ed-meister

12. mars er den internasjonale dagen for ytringsfrihet på nett. Noen steder i verden blir bloggere pågrepet på internettkafé for å ha skrevet sine meninger. Forestill deg at du blir pågrepet. Noen river fra deg kaffelatten og setter deg bak lås og slå. De holder deg fast og er slemme med deg. Det iser i musklene og smerten uler i beinmargen. Du skrev «jeg er uenig!», og nå er du en skurk. Tenk deg at du gråter. Det hadde jeg gjort. Jeg hadde vært en bedrøvet undulat. Men opp med nebbet! Asiaterne kjemper videre, og vi må være med!

Denne listen er fra Amnesty.no:
- Truong Quoc Huy deltok i en nettaksjon som krevde demokrati og menneskerettigheter i Vietnam.
- Kineseren Hu Jia publiserte en artikkel på internett der han kritiserte myndighetene for ikke å ha forbedret menneskerettighetene i forbindelse med OL i Beijing.
- Egypteren Karim Amer kritiserte Islam og Egypts president Mubarak på en blogg.
- Mohammed Abbou fra Tunisia publiserte to artikler som kritiserte bruken av tortur i landet.

For disse tastetrykkene betaler de dyrt: de er blitt fengslet og flere av dem er blitt mishandlet.

Les mer om folk i fare på Amnesty sine nettsider

Når jeg tenker på ytringsfrihet ser jeg en tom ballong. For meg er ytringsfriheten et oppblåst ord. Det er som å forestille seg at verden aldri har begynt, alt er tomt, ingenting finnes, der det ikke er tanke er det ikke liv, og ikke deg og ikke meg. Det er umulig å forestille seg! Jeg kan tenke hva jeg vil. Selvfølgelig kan jeg skrive, jeg kan publisere og bli sett og hørt og lest! På internett kan tanken min vokse, og kanskje bli større enn meg selv. Mulighetene er uendelige. Alle kan si hysj, men jeg kan fortsette å skrive, jeg kan si hva jeg vil bare det er fornuftig, for jeg er fri! Og alt er bare en rød ballong. Et symbol på ytringsfrihet over lukkede grenser. Se opp på himmelen, følg med på månen. Fra et hull i veggen følger kanskje en annen blogger på akkurat den samme månen som deg. Men han er innesperret. Og du er fri!

«Det merkeligste med fremtiden er at man da kommer til å kalle vår tid de gode, gamle dager.» Ernest Hemingway

Da jeg begynte å blogge het det ikke «blogg». Kanskje innerst på soverommet til en nerd, kanskje der het det «web logg», i det mest underfundige små. Men da jeg begynte å blogge het det ikke «blogg», det het ikke «tilbaketråkk» og vi skrev ikke kommentarer til hverandre.

Da jeg var rundt seks år var det internettkurs på Sølvberget i Stavanger. Jeg husker en stor skygge ved siden av meg som pekte på skjermen og sa, «Ser du der? Når det er en hånd over teksten, da betyr det at det er en link. Det betyr at du kan klikke på den og komme til en annen side. Hvis ikke ser den bare ut som en vanlig pil.» Les videre…

2005: 3-årige Elefantzonen i 2005 feirer bursdag med den nye prinsessen Ingrid Alexandra som da ble 1 år.

HEI OG RIKTIG GOD MORGEN! I dag heises norske flagg over hele landet, og vi vet hva det betyr? Det er Elefantzonens bursdag! 21. januar 2002 ble Elefantzonen født, og den har levd helt til nå. Det må feires! Denne posten blir oppdatert kontinuerlig i løpet av dagen. Har du noen spesielle minner fra Zonen i årenes løp som du vil dele, så er kommentarfeltet veldig klart for det. Gratulerer med dagen til alle gamle, nye og trofaste lesere! Ha en elefantastisk dag!

Les videre…