Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Hva betyr Elefantzonen for meg?

Forrige søndag laget jeg en leserundersøkelse hvor et av spørsmålene er: Hva betyr Elefantzonen for deg? Jeg var veldig spent på hva folk ville svare her. Det er kanskje jeg som skriver Elefantzonen, og jeg kan gjøre et forsøk på å si det jeg vil si. Men det er den som leser og oppfatter som bestemmer hva det betyr. Jeg håpet jeg ville få noen svar som kunne beskrive bloggen min utenfra, på en måte jeg ikke kan selv, og kanskje gi meg noen idéer til hva jeg kan forsterke, eller bare hvordan jeg kan presentere meg selv og bloggen for noen som ikke har hørt om den før. Her er noen av svarene jeg fikk:

  1. Elefantzonen vekker tanker jeg ikke visste jeg hadde og gjør meg nysgjerrig. Jeg bruker vel Elefantzonen som en kilde til inspirasjon og avkobling, samtidig som jeg kan si til dem rundt meg at jeg gjør noe fornuftig.
  2. Elefantzonen er en blanding av mye av det jeg interesserer meg for, som kreativitet, filosofi, skriving og film. Det du skrev om å være introvert/ekstrovert treffer meg veldig, fordi det er sånne ting jeg kan gå rundt å tenke på.
  3. Elefantzonen er en blogg som jeg går til fordi jeg synes den er gjennomført og inspirerende, det er mange gode råd der, både til meg som forfatter/blogger/kreativ.
  4. Et pustehull i hverdagen, mange av innleggene insprirerer meg til å gjøre kreative ting på en ny måte, spesielt når det gjelder skriving. I tillegg gjør bloggen meg ofte glad.
  5. Å lese Elefantzonen er som å drikke en god kopp kaffe eller lese et kapittel av favorittboka. Jeg har lest bloggen din jevnlig i flere år, du skriver om emner som jeg også finner interessante, og det er spennende å følge med på hvordan det går med deg.
  6. Elefantzonen handler om å legge merke til detaljene i hverdagen, stille spørsmål og undres/fascineres over hvordan alt henger sammen.
  7. Fint med en blogg som prøver å gi noe til leserne. For meg virker det som om mange blogger for å bekrefte/bygge opp under sin egen identitet, mens du virker genuint begeistret for det du poster. Det virker som om det er ting du liker og virkelig har lyst til å dele med folk. Det synes jeg er kjempeflott!
  8. Det er et slags fristed hvor du har laget en helt nye verden, man kan slappe av og puste ut der.

Utrolig fint og mye mer realistisk enn jeg hadde klart å sett det fra «denne siden av skjermen». Jeg liker tanken om Elefantzonen som et fristed, og som vekker tanker du ikke visste du hadde. Jeg liker å kunne inspirere til å være kreativ, og at alle disse opplevelsene gjelder like mye for den som leser bloggen som for den som skriver den. Dette er mitt fristed hvor jeg skriver når jeg trenger en pause. Jeg legger mer merke til detaljer når jeg vet at jeg skal skrive om dem her. Det å skrive dette hjelper meg også til å holde skrivingen i gang, og bli mer kreativ.

Men jeg var også veldig glad for at jeg fikk et svar på dette spørsmålet som var litt mer syrlig. Jeg håper jeg har presisert nok at jeg setter stor pris på kritiske tilbakemeldinger. Og selv om man ikke kan gjøre alle til lags er det gøy å se en bredde i oppfatningene av bloggen. En grunn til at å få en annens blikk er gull verdt. Her er et annet svar jeg fikk:

Ikke noe spesielt – det er en god blogg og du skriver godt om fine tema, men jeg føler du gir for lite av deg selv til at bloggen egentlig fester seg i minnet. For upersonlig, overfladisk på et vis. Du virker dessuten veldig opptatt av å bygge opp denne bloggen til noe mer – Hva da? Hva betyr Elefantzonen for Deg?

Spennende observasjon! Jeg har vært mye fram og tilbake på hvor personlig jeg vil at denne bloggen skal være. Jeg lurt på å gjøre den mer til en slags fagblogg om skriving og inspirasjon. Jeg har også vært innom tanken på å gjøre Elefantzonen om til et community hvor det ikke bare er jeg som skriver innleggene, men mange forskjellige stemmer. Men det at jeg ikke har gjort noen av delene enda tyder kanskje på at jeg er veldig vant til å ha bloggen sånn som den er. I starten i 2002 var ikke blogg en gang et anerkjent ord, og det var langt mindre vanlig å være så personlige på nett som det er nå. Kanskje er det noe av det som henger igjen hos meg?

Jeg har fått flere tilbakemeldinger på at jeg kan være mer personlig i innleggene mine. Jeg synes jeg legger mye av det personlige mellom linjene i det jeg skriver. På internett er man kanskje vant til at personlig info er veldig rett fram. Og det er også noe å tenke på: Hvordan skiller man mellom personlig info og det som er personlig? Når det gjelder det at bloggen kan oppfattes som upersonlig og overfladisk, synes jeg det er overraskende, siden jeg personlig ikke er noen av delene. Og måten jeg tenker på dette forklarer kanskje saken. Jeg tenker på bloggen som noe jeg har, ikke som jeg er. Kanskje det rett og slett har blitt sånn at man forventer at folk skal være personlige på nett, og at jobb og privatliv blir ett.

Her passer det å vise et annet innspill jeg fikk:

Av og til skulle jeg gjerne ha visst bittelitt mer om Binka. Du skriver jo både personlig og skjermer privatlivet godt, og det er helt sikkert et bevisst valg fra din side. Likevel, av og til blir det enda bedre å lese tekster som ikke omhandler deg, dersom jeg hadde visst litt mer om _deg_ og hvorfor du tenker som du gjør.

Og en til:

Kanskje at den hadde blitt litt mer personlig? Ikke sånn at du skal legge ut om hele privatlivet ditt, men jeg har lest Elefantzonen en god stund nå, og likevel vet jeg veldig lite om hvem du er, hvor du kommer fra, og hvem som er forfatteren bak det hele. En tale kan være så god den bare vil – men det er ikke det samme om den anonyme taleren er surret inn i et heldekkende teppe.

Dette er veldig fine innspill som ikke bare inspirerer meg, men som også er superinteressante i seg selv. Det får meg til å tenke på hvordan det å blogge er noe av det samme som å bygge opp karakterer i en fortelling. Jeg har definitivt tenkt for lite på det på den måten. Tenk at jeg kan være karakteren. Å tenke på blogging som litteratur gir meg mye. Når vi bygger karakterer i fortellinger handler det om å vise svakhet hos karakteren for å gjøre den levende, og verdt å leve seg inn i. En interessant karakter gjennomgår en forandring, møter hindringer, og har særtrekk og detaljer som får henne til å feste seg i minnet. Noen karakterer er flate, andre ikke. Kanskje det er på tide å løfte på sløret.

Det er deg

Jeg følger med på svarene fra leserundersøkelsen. Der spør jeg deg om å beskrive deg selv med 3 ord. På dette bildet har jeg brukt Woordle til å sette sammen alle beskrivelsene jeg har fått inn til nå. Jo større ordet er, jo flere ganger er det brukt. Under ordene er bildet av en kopp kaffe som jeg hadde i dag.

Hva synes du om ordene? Jeg liker at kreativ er det mest brukte ordet som leserne mine beskriver seg selv med. Nysgjerrig, snill og drømmende er også populært. Tankefull, engasjert, rar. Det er deg. Kjenner du deg igjen? Er det noen ord som du absolutt ikke kjenner der igjen i? Eller noen du ville lagt til?

Så langt har 51 svart på leserundersøkelsen. Kjempebra! Er du ikke en av dem, kan du fort bli det: Bare bli med denne veien.

Elefantzonens leserundersøkelse

Hei! Jeg vil gjerne at du som leser Elefantzonen skal finne nytt innhold hver dag som du synes er spennende. Her kommer derfor en leserundersøkelse som jeg håper du vil svare på. Det er anonymt, og tar bare noen få minutter. Det hadde vært en stor tjeneste. Håper du vil svare ærlig og gjerne komme med kritikk og forslag, slik at Elefantzonen kan bli best mulig. Jeg vil komme tilbake med resultatene fra undersøkelsen, så følg med. Tusen takk for hjelpen! :)

Gå til undersøkelsen

Hei, jeg liker deg

Hello, I Like You fra Mixtape Club // via Short of the Week

I dag har jeg blogget i 123 dager på rad. Jeg skriver det kanskje ikke direkte så ofte, men jeg synes det er utrolig stas at det noen som følger med. Noen ganger begynner jeg å tenke på hvor mange timer om dagen jeg faktisk bruker på å lete etter ting jeg kan dele, og skrive ting som jeg tenker på, eller som jeg vil at du skal tenke på. Og det er definitivt verdt det! Et lite høydepunkt i dagen. Selv om jeg ikke alltid får så mye direkte respons i kommentarfeltet, så blir jeg like glad hver gang noen deler et innlegg på Twitter. Uansett ser jeg deg i statistikken. Det motiverer.

Kommentarfelt er ofte den ytre indikatoren om et innlegg er bra eller ikke. Noen bloggere har skrevet at det styrer motivasjonen, hvis de får flere kommentarer får de mer lyst til å skrive. Det synes jeg er synd. Man er jo nødt til å være sin egen motivasjon og respons. Kan jeg stå for dette? Er dette bra? Ja! må du si, hvis du mener det. Så må du stå for det. Forblir kommentarfeltet tomt? Ok. Det betyr ikke at ingen har sett det. Eller følt noe. Eller tenkt. Det betyr bare at de ikke fant ordene de ville skrive tilbake. Jeg leser blogginnlegg hele tiden som jeg tenker mye om, men som jeg ikke av den grunn har lyst til å kommentere. Kanskje fordi jeg er enig med den som skriver, og da føler jeg bare at jeg gjentar det som allerede er sagt. Eller kanskje bare fordi jeg ikke føler for å skrive noe tilbake, noe som skal være der like lenge som blogginnlegget. Og det er ok. Jeg er en taus bloggleser selv. Jeg forstår veldig godt at de fleste leserne mine er det også. Det er bare fint. Fortsett gjerne.

Jeg liker å starte avstemninger, for da får jeg respons fra litt flere enn jeg pleier i kommentarfeltet, og det er gøy. En enkel måte å delta på. Selv om jeg sjelden skriver kommentarer på andre blogger, leser jeg veldig ofte kommentarene som andre har fått. Den største utfordringen med å kommentere et blogginnlegg er å vite hvaslags tone man skal ta. Noen kommentarfelt er veldig snakkete og på grensen til interne. Kommentarene er korte, alt er positivt, og det virker som alle kjenner hverandre. Det er som å være i bursdagsselskapet til en fremmed.

Det er vel kanskje bloggerens oppgave å antyde hvordan hun vil ha det. Men riktignok — lesernes oppgave å styre hvordan det faktisk blir. Så gi meg gjerne kritikk. Fortell meg det om jeg er kjedelig. Si gjerne ifra om du ville gjort noe annerledes. Jeg tåler det! Jeg blir i hvert fall mye mer takknemlig for syrlig, men ærlig kommentar, enn en framtvunget, pakket inn i bomull. Samtidig: Hvor ofte tør man egentlig å skrive en slik kommentar? Jeg tør det ikke selv. Man vil jo ikke lage dårlig stemning heller. Hva skjedde med å være konstruktiv? Det er interessant. Ikke vær redd. Skriv til meg det du mener, og det du vil. For du vet: Vi er jo på lag. Jeg liker deg!

Er du en stille leser?

  • Ja, som regel (81%, 54 stemmer)
  • Noen ganger (16%, 11 stemmer)
  • Nei, som regel ikke (3%, 2 stemmer)

67 personer har stemt.

Loading ... Loading ...

Filter

Alle liker ærlige skribenter. Skribenter som går utenfor den grønne sonen og inn i den røde. Som inviterer leseren inn i tankene, under overflaten. Som skriver det ingen tør å snakke om. Faktisk, det de færreste en gang våger å tenke. Må jeg innfri disse forventningene? Lite gjør meg mer ukomfortabel enn å utlevere meg selv. En gang var det en god egenskap. I dag er det et personlighetsforstyrrende filter. Det bekymrer meg at det nettopp er utleveringer folk vil lese. Hvor ble det av subtile pseudonymer, generelle observasjoner? 2000 øyne har sett kjærestebildene, babybildene, nærbildet av rumpa di i den nye shortsen, akkompagnert av annonsebannere på begge sider. Hvor ble det av mystikken, romantikken? I en tid der alt er åpent og herdet, ingenting overrasker noen, blir enkelte enda mer oppmerksomme på hva de deler med andre, og hva som er personlig og spesielt. Kanskje er det innstillingen min som bare er retro. I så fall er det fargerikt fra denne siden av filteret.

65. dag

I dag er den 65. dagen jeg blogger hver dag. Jeg oppdaget det nå, helt tilfeldig. Det startet 1. januar da jeg fortalte deg at jeg hadde bestemt meg for å skrive noe hver dag i et år. Det var noe jeg hadde tenkt på … Jeg er en sånn som ofte tenker på mye på ting før jeg klarer å formulere dem. Og i hvert fall før jeg publiserer! Jeg ville prøve å bryte det mønsteret litt. Jeg skal ærlig innrømme at det er ikke alltid enkelt å finne ut hva jeg skal blogge hver dag, men det er definitivt spennende! Jeg tenker noen ganger, ok, i dag orker jeg ikke, jeg gir opp. Men så er det en annen del av meg som sier, det er klart at du tenker sånn noen ganger, for det er meningen, og det er nettopp derfor du skal fortsette.

Les videre…

524 oppskrifter. 365 dager

Jeg liker mat og jeg liker å blogge. Jeg liker Meryl Streep, amerikanske komedier, jeg liker 40-tallet. Jeg liker Paris, og New York. Jeg liker filmer som gir en god følelse, som forteller en historie som har humor, varme, og et mål. Gjerne et indre.

Les videre…

Følg Elefantzonen med RSS