Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Etter mandag kommer tirsdag

«Graffiti?» tenkte jeg da emelie skrev at hun hadde tagget meg. Jeg pleier vanligvis ikke å drive med sånt, men det var vel på tide. Ned på jorda, frem med selvinnsikt-speilet. «Ting om meg selv». Okei. Positive eller negative? Dype eller overfladiske? Morsomme eller seriøse? Jeg vet ikke helt hvordan dette ble, men her kommer en spontan samling med noen ting jeg tror jeg ikke har fortalt dere før. Så er det ting jeg ikke forteller dere i det hele tatt. Kanskje står de skrevet på en annen liste. Et helt annet sted. Les videre…

Da jeg var liten ville jeg bli astronaut

Da jeg var liten ville jeg bli astronaut, selv om jeg var hun lille jenta som aldri ville ta karusellene på tivoli. Enten var jeg ei skikkelig pyse, eller så var jeg bare utrolig smart. Jeg visste at vi ikke kom oss noe sted av å snurre rundt på den måten.

I natt kom den første snøen. Jeg trodde aldri den skulle legge seg da vi skimtet den i går, for det gjør den aldri her. Den bare siger gjennom asfalten, inn i jordskorpa, hvor den smelter i lavaen og forsvinner. Men da jeg gikk ut døra, var det enda mer snø enn det var meg. På slike morgener må man gå som en katt. Løfte foten høyt, sette den ned igjen. Høyt, sette den ned igjen. Vi lister oss så stilt på tå. Slik går jeg i snøen akkurat nå.

Jeg snur meg og ser sporene. Alt setter spor. Du kan ikke bevege deg uten at det kan bevises. Det er som historikk-funksjonen i nettleseren din, eller som overvåkningskameraene på bussen og i byen. Hele snøbyen er et gigantisk forstørrelsesglass. Det er forandring, og jeg må stoppe opp og se på lyset. Er dette en film? Jeg må flytte lua fra pannen. Månen, lyktestolpen, morgenlyset og den første snøen, uopptråkket. Jeg er den første som setter sporene i den. Jeg er en astronaut. Vi er på månen. Jeg og du.

Månen er stor og rundt. Jeg ser den oftere og oftere, og sola ser jeg aldri lenger. Hallo, månen! Hei! buldrer månen tilbake. Les videre…

Hva er forskjellen på Blogg-Binka og Virkelighets-Binka?

Det er fort gjort å glemme seg selv i en bloggeverden. Selv om det man skriver om nettopp handler om seg selv.

Noen ganger må jeg stoppe opp og tenke: Hvorfor må jeg skrive alt dette og legge det ut på internett? Nå må det være på tide å finne ut hva jeg egentlig driver med.

Da jeg begynte å blogge tidlig i tenårene var jeg særlig takknemlig for den muligheten bloggingen ga meg til å fortelle om de tingene som jeg ellers aldri fikk muligheten til å si. Her kunne jeg snakke uten at noen avbrøt. Da kunne jeg vise hvem jeg egentlig var. Jeg VAR bloggen! Dette var mitt ansikt. Jeg VILLE at du skulle kjenne meg. For noen måtte jo.

Når jeg skriver, er den eneste gangen jeg klarer å ha en klar tanke. Hvis jeg kunne sagt alt det jeg skriver, da hadde jeg ikke trengt å skrive i det hele tatt. Jeg er ikke Sokrates. Skrivingen er min måte til å transportere tanker fra meg til verden på. Jeg tenker litt før jeg skriver, men jeg tenker mest når jeg skriver. Jeg skriver for å få tankene på plass. I ryddeprosessen viser det seg å være flere tanker der enn jeg trodde. En velkjent ryddeoppdagelse. Du har alltid mer rot enn du tror. Du kjenner deg igjen nå, gjør du ikke?

Les videre…

Filosofi og Massolit Books

Et lite stykke utenfor markedsplassen i sentrum av gamlebyen ligger et magisk sted jeg fant på nettet da jeg prøvde å finne ut om det var noe moro å gjøre i Krakow. Snart var jeg der. Massolit Books! En engelskspråklig bokhandel med secondhand-bøker om religion, kultur, sosiologi, sosialantropologi, språk, historie, i tillegg til populærlitteratur og fiksjon – men kanskje aller best – filosofi!

wp-content/krakow0708/_MG_1081_.jpg

Jeg klatret opp på en stol og begynte å studere sakene.

Egentlig ville jeg ta med meg hele hylla som var merket med Philosophy. Det var så vanskelig å bestemme seg. Fordelen derimot, var at de var såpass billige. Eller rettere sagt; de kostet like mye som bøker BURDE koste. Ergo ikke så mye. Filosofi-hylla hjemme på Norli bokhandel hyler av ekstreme priser. Tynne filosofilefser til opptil flere hundre kroner. Det er til å få slag av! Men på Massolit Books kunne en rik bok om et filosofisk emne koste omtrent femti kroner. Slik skal det være!

I en av bøkene står det et fremmed, håndskrevet navn. Jeg skrev mitt eget navn under, etterfulgt av årstallet vi er i nå. 2008. Dette ritualet har jeg med alle bøkene jeg kjøper, men denne vanen er det tydeligvis ikke alle som deler med meg. Det er bare i denne ene boken at det står et håndskrevet navn på den første siden. De fleste bøkene er fra 60- og 70-tallet, men ved tidenes tilstand har de tilsynelatende bare hatt en eier. Og det er meg, i 2008. Les videre…

Polaroid-Binka #2

xlinnheidix på Flickr er uten den minste tvil den personen i verden som er mest villig til å disponere polaroidfilm for å avbilde meg (#1). Kurert kameraskrekk? Meget mulig. Dette er bilder fra onsdag, fra den andre siden av kameraet (dvs. fra det andre kameraet …). Tusen takk!

polaroidbinka01.jpg

Foto: xlinnheidix Les videre…

Følg Elefantzonen med RSS