Og midt på natten våknet jeg. Lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg.

— Erlend Loe

Making of the Chiquita Banana Font fra Lemz på Vimeo.

Å drikke kaffe klokka to om natta.

via Pinterest

Da jeg fant dette tenkte jeg: Wow. Ordspill og elefant. Kan det bli bedre? Denne passer spesielt bra i disse eksamenstider. Da er en jo innom slike øyeblikk av og til. Det er ikke kun slike øyeblikk – langt ifra! Men du vet … de dukker jo opp.

“I feel too much. That’s what’s going on.’ ‘Do you think one can feel too much? Or just feel in the wrong ways?’ ‘My insides don’t match up with my outsides.’ ‘Do anyone’s insides and outsides match up?’ ‘I don’t know. I’m only me.’ ‘Maybe that’s what a person’s personality is: the difference between the inside and outside.’ ‘But it’s worse for me.’ ‘I wonder if everyone thinks it’s worse for him.’ ‘Probably. But it really is worse for me.”

— Jonathan Safran Foer,
Extremely Loud and Incredibly Close

12 Drawings a Day – 12 Dessins par Jour fra Denis Chapon på Vimeo.

Bloggen min er en slags notatbok. Jeg skriver om ting jeg opplever, eller ting jeg finner og som gir meg noe. At det havner her gjør at det også havner i et slags system inni hodet mitt. Så når jeg fortsetter å finne kule ting (gjerne bare ved å surfe rundt på måfå hos vimeo.com) stopper jeg gjerne opp ved noe og tenker: Har ikke jeg blogget noe lignende før? Og plutselig er det et slags mønster der. «Prøver hjernen min å fortelle meg noe?»

Jeg har delt resultatet til en som har foreviggjort himmelen hver dag i et år. Jeg har blogget om en visuell kunstners forsøk på å lage noe kult hver dag. Og jeg har mitt eget (fortsatt gående) prosjekt om å blogge hver dag i et år.

Det er noe med det som skjer hver dag. Å gjøre noe jevnt og trutt. Bittesmå byggeklosser som til slutt bygges opp, nesten av seg selv, til noe en aldri hadde planlagt eller forventet. Det er noe spennende i det!

Så denne gangen har jeg funnet en liten animasjonsfilm laget av en person som har tegnet 12 tegninger hver dag i 3 år (2008-2011). 12 tegninger tilsvarer et sekund med film. Han hadde ingen planer før han startet på den første tegningen, som forøvrig — i likhet med samtlige tegninger gjennom de 3 årene, ble til på baksiden av et allerede brukt A4-ark.

Resultatet er en surrealistisk opplevelse på 4 minutter. At baksiden (tidligere forsiden) av papiret skimtes gjennom gjør det bare ekstra spennende og spesielt. Og jeg liker at datoen står nederst i hjørnet. Alle disse små detaljene som i seg selv skaper små historier.