Du er på en flyplass. Flyet ditt er forsinka, så du går i retning kiosken for å lete etter noe som kan underholde deg i et par timer. Du har alltid trodd at siden du liksom skal bli en sånn forfatter, så burde du lese de store klassikerne. Hemingway, Chatwin, Hamsun, Ibsen …

Men la oss innse det: Noen ganger vil du bare lese noe som får deg til å le. Noe lett og ledig, noe smart riktignok, og godt skrevet, men for all del — la det være morsomt!

Men ikke syrlig humor. Ikke galgenhumor eller usmaklig humor. Ganske enkelt varm humor. Visuell, logrende, hjertelig, god humor. Om noe nært og enkelt og riktig og godt, det vil du lese. Eller hva?

Vel, det ville i hvert fall jeg lese den dagen på flyplassen. Og jeg fant en bok som er akkurat sånn. «Marley & Me». Den varmet virkelig hjertet mitt. Les videre…

Noen dager får jeg høstfølelsen. Særlig om kvelden, når det er mørkt, regner og man går tur under en paraply, når gatelysene glinser i asfalten, det blåser og man har et skjerf rundt halsen.

Les videre…

Jeg fant denne fine, lilla notatboken helt tilfeldig på Søstrene Grene. Den kostet 17 kroner og noen øre, og beviser at billig kan også være bra. Det var sølvfargede også, men jeg likte den lilla best. Omslaget har en herlig, detaljert tekstur som gir en lukseriøs følelse. Det samme gjelder den stilige graveringen av «Notebook» nederst i høyre hjørne. Papiret er også fint, selv om det ikke dufter særlig bra (veldig kunstig & fabrikk!). Sløyfen har jeg satt på selv. Fint, sant? :)

Les videre…

Noen ganger når jeg tenker på noe jeg skal skrive, kverner idéene i hodet mitt i ukesvis. Formuleringer og ting jeg gjerne vil få sagt testes ut mens jeg våkner, mens jeg går, mens jeg tenker. Men så, når jeg i en virvelvind og fra en sky av røyk, endelig har produsert noe vi kan kalle en tekst, viser det seg at jeg bare har tatt med en brøkdel av mine beste idéer. Jeg er ikke notatbok-entusiast uten grunn! Å skrive er å ha mange tanker i hodet på en gang. Men å skrive er også å være kreativ, og det betyr å lukke øynene, kaste alt du holder opp i været, og vente på at det ramler ned i hodet ditt på en nyere og mer spennende måte. Slik går plutselig enkelte poenger tapt på veien. Men samtidig, slik dukker det også opp nye.

Noen ganger når jeg har skrevet noe ferdig, blir jeg så ivrig at jeg bare vil publisere det med en gang. Jeg har funnet ut at hvis jeg bare lar det hvile litt på harddisken, så kommer jeg gjerne på de tingene jeg hadde glemt å ta med likevel. Men som regel er det umulig, og teksten spreller seg ut av hendene mine og tar et stort mageplask inn i dine. Les videre…

Hvorfor er det ingen som har fortalt meg dette før? At Sex & the City handler om en skribent? I New York! Hvorfor har ingen fortalt meg dette? Det er jo perfekt!

Jeg har alltid trodd at Sex & the City handlet om en gjeng utsvevende damer som bare har one night stands og drikker coctails i dyre designersko mens de snakker om menn, sex og intime skuffelser.

Det er delvis korrekt. Men det som også er fakta, er at vår hovedperson, Carrie, er en New York-spaltist. Når hun ikke drikker cosmos i sine Manolo Blahniks, sitter hun på en kafé, eller hjemme i leiligheten sin på Manhattan (Manhattan, New York!) og skriver. Om sex, riktignok. Men ikke på den kleine, overbeskrivende måten som vi leser i våre norske sexblogger, men med en dypere antropologisk undring som gjør henne til en slags hverdagslig sex-filosof-skribent!

Nevnte jeg at hun bor i New York? Les videre…