Hei! Jeg er finalist i en uoffisiell kåring av «Norges beste bloggdesign». Stem på meg ved å skrive «Elefantzonen!» inn i kommentarfeltet her. Gi eventuelt en stemme til Mellaplace eller Ask for answers som jeg også har designet, så blir jeg godt fornøyd uansett.

Jeg kjøpte dette smykket i sommer. På Accessorize. Kostet nesten ingenting! Så nå går jeg rundt med Frihetsgudinnen rundt halsen. Det passer så bra. Symbolet på New York. For som du vet, I love New York. Jeg har aldri vært der, men det har nesten ikke noe med saken å gjøre. Idealiseringen av New York har nærmest gjort det til et nytt konsept, et sted med uendelige muligheter, der hvor alle historier kommer fra, der de er, hanging out og hører på jazz når ingen forteller dem til noen, eller før de en gang er blitt oppdaget.

Er det forresten sånn, at alle tingene vi ennå ikke har oppdaget, allerede finnes, bare et sted vi ikke vet om?

Uansett, det føles som om New York er noe — et eller annet — som tilfeldigvis heter det samme som en by i USA. Jeg vet ikke om det er noen sammenheng mellom de to, men jeg vet at en av dem er fantastisk.

Les videre…

Vi sitter i en skråning i Frognerparken, med sola i fjeset og en nytent engangsgrill ved siden av. Bak oss strekker den drøyt 17 meter høye Monolitten seg oppover mot den skyfrie himmelen.

I samme øyeblikk i en annen kant av Oslo, er byens hovedgate Karl Johan tettpakket med kamerautstyrte turister, og selgere som vil ha deg til å abonnere på Omega-3 eller Aftenposten.

På et podium har en mann av gull imitert en statue i det som synes som en evighet. Folk går fram og tilbake, mens gullmannen står like støtt. Når noen putter en mynt oppi den lille beholder foran ham, vinker han og ringer med en klokke til både barn og voksnes fryd og forskrekkelse. Deretter er det tilbake i fryst posisjon. Man får nesten kink i nakken og softisen i vrangstrupa av å se seg tilbake på det merkelige vesenet man nettopp passerte – hva var egentlig det der?

Les videre…

I dag leste jeg en artikkel i Dagbladet om at det skal være bra å lese sakte. Vi blir nemlig dummere av å lese raskt. I bildeteksten øverst i artikkelen heter det: «Les sakte: Er du en sakteleser, en som kikker mer opp i lufta enn ned på papiret, som nyter hvert ord i setningene, grunner over motiver og karaktermønstre?» Og ja. Det er meg, det!

Les videre…