Vi deler noen tanker her, kjenner jeg.. Det er akkurat som om at jeg tenker, «hva er vitsen med å skrive, dersom jeg ikke skal poste det i bloggen min slik at noen får lest det?!» Men der igjen; dersom jeg skrev noe utrolig bra og helt fantastisk, ville jeg nok ikke lagt det i bloggen min likevel, fordi jeg ville fryktet at noen skulle kopiere det og stikke av med det, bruke det i en skoleoppgave, eller til en bok de «skriver». Og det kan hende at nettopp det at man har bloggen «hengende over en», er nok til at det tar oppmerksomheten fra ønsket om å gjøre andre ting, som f eks det å bruke tiden på å skrive en bok istedet.

En blogg skal og burde være lettlest. Så det er mer enkelt for meg å blogge ett innlegg, enn å sette meg ned med boken jeg vil skrive, på samme måten som det er enklere for meg å lese en blogg, enn å lese en bok. Det er lett fordøyd. Men man blir ikke mett av det. «Det blir som å være vegetarianer og leve på tofu alene. Man blir aldri hundre prosent tilfredsstillt.» (ett lite snev av Edward Cullen der ja…)

Jeg forstår ditt valg veldig godt, men blir samtidig litt trist. For jeg føler at nå mister bloggverden noe veldig viktig. Jeg syns ikke det er så mange av sånne som deg; bloggere som blogger om hendelser, erfaringer, opplevelser, skildringer, inspirasjon, tanker og kunnskap på en så levende og herlig måte. (Kanskje det finnes flere der ute, -da hadde jeg blitt glad om jeg ble tipset om dem; jeg orker ikke lete etter dem…). Hittil er det kun deg og Tankesverm/Sjøslottet jeg har kunnet nyte sånnsett, og nå forsvinner du. Blæh.

Meeen, vær så snill.. Dersom det skjer noe stort eller kult ang forfatter-ting og opplevelser osv, hadde det vært utrolig gøy å få vite det på en eller annen måte, -dersom du føler for å dele det da..:)

So long; take care! =)