Gjensyn med en venn

Skjermbilde fra NSB.no, 6.11.2011

Jeg har alltid vært svak for gode historier i reklame, men etter en intens markedskommunikasjon-periode på skolen den siste måneden har jeg vært litt ekstra oppmerksom. Da jeg var innom NSB.no for å sjekke noen togbilletter i forbindelse med jul, la jeg la merke til dette bildet. Og jeg bare syntes det var så utrolig fint! Jeg ble sittende og stirre på det lenge. På smilet hennes, på rosen hans. På hatten hennes med det rosa båndet, og at han har på seg en sånn lue som de brukte i gamledager. At det er to mennesker fra gamle dager som møtes igjen — i våre dager.

Og jeg begynner å fantasere om sånne filmer der to hovedpersoner ser hverandre igjen etter 40 år, and it was like no time had passed at all, og det skulle vært en av de der feel good-filmene der alt er bare så utrolig fint og bra at hjertet ditt begynner å skjelve av glede og du bare får lyst til å le og gråte på samme tid, og klemme noen med hele deg! Det er ikke noe som er så inspirerende og så levende som lykkelige, rynkede mennesker. Hvitt hår og smil. Gamle mennesker med stil, som er classy og retro uten en gang å prøve, uten en gang å vite det selv. Som smiler som de gjorde da de var 22. Og fortsatt liker den samme musikken, og har den samme humoren. To gamle mennesker som er bestevenner. Fordi noen ting forandrer seg aldri.