4’33″
onsdag 19. oktober, 2011 kl. 23:30 av Binka
I have nothing to say
and I am saying it
and that is poetry
as I needed it– John Cage
På mandag postet jeg et sitat av John Cage om å begynne på ting. Det var veldig inspirerende, så jeg fant ut at jeg skulle prøve å finne ut litt mer om ham. Da fant jeg dette musikkstykket — 4’33″ – som består av 4 minutter og 33 sekunder med stillhet, eller de tilfeldige lydene som oppstår under det vi tror er stillhet. Min første reaksjon er: Wow, dette er jammen sært! Men det er også ganske deilig. Komplett stillhet. Hvor ofte har vi det nå til dags? Det føles naturlig og faktisk ganske nødvendig. Som yoga for hjernen. Og det minner meg om et annet innlegg jeg postet for noen dager siden, nemlig om mitt ideelle sted:
«… hvor det er helt stille men samtidig mye lyd, av skog og fugler som synger, og ingen snakker, ingen sier noe, alle er bare stille og titter på hverandre med store, forventningsfulle blikk.»
Det stykket er genialt! John Cage var ganske sær, men skulle gjerne vært like kreativ!
Jaa! Elsk.
Jeg har vært med å fremføre den, faktisk.
http://www.youtube.com/watch?v=Q9E7PqKHWTo
arrangert for vokalkvartett:)
Det så smått triste er jo at det sikkert er det eneste stykket hans jeg har hørt om :p Men jo, jeg liker ideen, spesielt når du sitter på konsert og den kommer, selv om en kanskje føler seg litt smurt om en må betale for det x]
Syntes det er et bra konsept. Man kan si mye om John Cage, men med akkurat det verket syntes jeg han klarer å formidle noe essensielt: alt kan være musikk. Og det liker vi!
Jeg husker første gangen jeg ble kjent med John Cage. Det var på musikklinja på videregående. Vi skulle ha lunsjkonsert eller noe. Og jeg fremførte originalstykket på piano. Det var genialt! Alle de lydene som man ikke hører til vanlig når pianoet spiller er de som kommer frem i lyset i musikkens stillhet. Og det blir musikken i seg selv! Snakk om randsone. Slik som musikk som går over i støy.
En kompis av meg samplet bruddstykker av en av Hitlers taler sammen med arbeidsstøy fra en byggeplass og mye annet rart. Det var sært, men samtidig en oppvekker i debatten om hva musikk er og hva som er musikk.