Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Stress, press & nerver

Denne uken har det handlet om presentasjonsteknikk på skolen og det har vært veldig bra. En av de best ukene på lenge! Vi har hoppet opp og ned og skåret grimaser. Vi har strukket ut armer og bein og laget rare lyder. Vi har undersøkt hvordan vi bruker stemmene våre. Vi har stått i ring og fortalt hva som fysisk skjer med kroppene våre når vi blir nervøse før en presentasjon. Og vi har lært at grunnen til at vi skjelver og kjenner det suget i magen er at kroppen gjør seg klar til å flykte fra situasjonen, slik urmennesket løp for livet da hun møtte en tiger i jungelen. Da kom temperaturøkningen og adrenalinet med en åpenbar grunn. I moderne tid derimot er det vanskelig å se hva vi skal gjøre med dirrende hender, legger og stemmer under presentasjonen, annet enn å obsevere, godta, og si til seg selv: Det er biologi. Og det er greit.

Jeg er hun som zoomer innover. Begynner å rødme. Dirrer på hånda. Og i beina. Hvorfor skal det være så vanskelig? Det rare og det fine midt oppi det hele er likevel at når jeg først blir kastet ut i det — kaldsvett og dirrende — så kan jeg faktisk komme til å like det skikkelig godt! Å snakke om noe interessant og engasjerende. Foran et publikum som er der for å lytte. Slik burde det alltid være: Glede!

Vi fikk i oppgave å bruke rundt 20 minutter på å forberede en presentasjon om hva vi har fått ut av Westerdals-utdannelsen så langt, og hva vi ønsker å oppnå videre. Vi snakket i vei, etterpå skulle vi prøve igjen, og fikk tilbakemeldinger om hva vi kunne legge vekt på denne gangen for å være mer til stede, og ha det bedre når vi står der framme. Noen skulle prøve å snakke som om de snakket til en svært seriøs forsamling. Noen skulle snakke mer flørtende. Noen skulle snakke som om de snakket til noen som var litt yngre. Noen skulle snakke som om de fortalte en skummel historie til barn. Det var veldig spennende å se forbedringene og variasjonene! Målet var å kjenne hvordan det føles å ha forskjellig energi, slik at vi har forskjellige kort å spille på, og finne en energi som kler situasjonen, og mulighet til å variere.

Det er vanskelig å bedømme seg selv. Hvordan er jeg utenpå i forhold til hvordan det føles inni? Hvorfor oppnår jeg ikke den effekten som jeg ønsker når jeg snakker til de rundt meg? Jeg får ofte høre at jeg snakker så smilende og entusiastisk. Men jeg lærte i dag at selv om det er bra, kan det være en utfordring når du skal prøve å si noe som er viktig. Som er alvorlig. Som skal nå fram, er seriøst. Som betyr mye. Alt det der som er så mye enklere å få til når jeg skriver … Men selv da er det vanskelig nok. Så hvordan få det til der framme foran en stille forsamling? Med hjertebank og all eyes on you. Jeg gjemmer meg for presset bak smilet. Lurer på hvorfor. Inni meg er jeg jo ganske alvorlig. Og melankolsk. Kanskje smilet er skjoldet mitt. Eller noe. Og kanskje jeg ikke trenger det likevel. Det må jeg prøve å finne litt ut av.

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS