Art is theft
tirsdag 27. september, 2011 kl. 22:46 av binka
Austin Kleon lager poesi av avisartikler Det har jeg uttrykt min begeistring for tidligere. Det var også Austin Kleon som var inspirasjonen til eksamensoppgaven min før sommeren. I dette foredraget for The Economist forklarer Kleon hvordan han ikke var den første til å bruke denne metoden, noe han oppdaget først etter at han har gjort den kjent over internett som Newspaper blackout.
Tom Phillips (1937-) lagde også visuelle dikt basert på andre tekster. De er enda litt mer visuelt gjennomførte og har gjerne farger og illustrasjoner. Tom Phillips på sin side ble inspirert av, William Burroughs (1914-1997) som drev med oppkuttingsmetoder for å lage kunst. Og han igjen fikk idéen fra Brion Gysin (1916-1986). Som igjen ble inspirerert av noen andre … og sånn fortsetter det!
Men Austin Kleon ble ikke deppa av den grunn. Tvert imot: Det underbygget poenget hans enda mer:
Nothing is completely original. All artists’ work builds on what came before. Every new idea is just a remix or a mashup of two previous ideas.
Hva mener du om Austin Kleons synspunkter?
- Jeg er helt enig, og det inspirerer meg veldig! (65%, 13 stemmer)
- Det er litt fascinerende ... (30%, 6 stemmer)
- Jeg er skeptisk. (5%, 1 stemmer)
- Jeg er ikke enig. Jeg mener kunst må være 100 % originalt for å være verdifullt. (0%, 0 stemmer)
20 personer har stemt.

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne virkelig ta innover meg denne måten å lage kunst på. Jeg er så redd for å bli kritisert for at jeg ikke er orginal nok :(
Jeg er enig i at ingen idéer dukker opp ingenstedsfra, men jeg er likevel litt skeptisk til å snakke om kunst slik. Jeg synes liksom det å drive på som Kleon blir litt som trylleforestillinger hvor trylleren viser hvordan vedkommende tryller istedenfor å faktisk trylle.
Jeg mener, jeg tror det kunne vært en akkurat like magisk opplevelse, ikke minst fordi det ville vært så friskt, men jeg kjenner likevel, personlig, at det ikke er i tråd med hvordan jeg føler det er riktig at *jeg* uttrykker meg –- gjerne akkurat slik som jeg føler det ikke er riktig for meg å være, jeg vet ikke, dadaist. Slik foretrekker jeg Einsteins, «The secret to creativity is knowing how to hide your sources,» fremfor det Kleon sier, men jeg er likevel helt go Kleon og Dadabinka! :D
Du, Helene, kan ellers, hvis du vil ;_;, ta over deg at din frykt for å bli kritisert for å la deg inspirere også på en eller annen måte er inspirert av et eller annet, og så gå gal av ironien, og deretter bli en gal, fantastisk kunstner med kildelister på alle elementene i maleriene dine, og i slutten av alle romanene dine. Jeg lover å like deg på Facebook!