Keep Calm and Carry On
søndag 24. juli, 2011 kl. 23:09 av binka
For en grå dag. Det er regn og tung stemning. Å se kongen og dronningen tørke tunge tårer under den tv-sendte minnestunden gjorde inntrykk. Jeg leser mange blogger som skriver at de ikke vet riktig hvordan de skal skrive akkurat nå. Det kjenner jeg meg igjen i. Men da blir jeg redd.
Det er vanskeligere å føle seg engasjert nå. Småting virker meningsløse. De småtingene som pleide gjøre meg engasjert. Når skal alt bli som før? Jeg vil vise respekt for de som har omkommet. Samtidig trenger vi et rom hvor det er mulig å fokusere på noe annet. Det lindrer og gir positiv energi. Jeg er redd vi vil gå inn i kollektiv depresjon! Derfor hører jeg på The Beatles. Jeg føler meg alltid trygg av stemmen til Paul og John. Og George. Og Ringo i bakgrunnen. John som synger Imagine all the people, living life in peace, you may say that I’m a dreamer. Og han er kanskje det. Men det gjør oss sterkere. På en sunn måte. Smil og blomster kveler ondskap. Derfor må vi ikke glemme de små tingene som engasjerer oss. Ikke vær redd for å blogge, selv om det virker meningsløst. Grief is the price we pay for love.
Jeg startet dagen med å se It’s Complicated med Meryl Streep, en av mine favorittskuespillere. Hun gjør meg alltid glad. Virker som en super dame! Nydelige visuelle omgivelser, god stemning og varm humor. Nå på slutten av dagen, etter mørket falt på, har jeg tent stearinlys mens regnet trommer på ruta i den nye leiligheten. Vi begynner å få det skikkelig fint her, og det er veldig gøy. Internett er på plass. Og i mikroen lager vi varme epler med kanel. Da dufter hele leiligheten som et fransk bakeri. Jeg har oppdaget en fin blogg, Wit and Whistle med kreativ inspirasjon og mange fine matoppskrifter. Sjekk ut denne kikerter-sandwichen.
Videoen øverst er All You Need Is Love. Først er alt svart-hvitt. Men sakte blir det fargerikt igjen.
Jeg er enig, jeg. Det jeg også tenker er at vi skal vise at vi ikke lar oss knekke, Anders Breivik har ikke vunnet over oss. En måte å respektere de døde på, er ikke bare ved å sørge, men også nyte livet fullt ut; nå har vi sett hvor uventet og fort det kan ende.
Og får vi se bilder av den nye leiligheten? (:
Tusen takk. Kjenner meg igjen i hva du skriver, ordene har stått fast siden de grusomme hendelsene brått og brutalt endret vår virkelighet. Jeg setter meg nå ned med Beatles og et tomt dokument, hva som kommer ut av det er ikke så viktig.
jeg klarer ikke skrive noe. til nå har jeg bare følt meg kald og følelsesløs, for jeg har ikke klart å sette meg inn i det som har skjedd. det har vært helt merkelig, og selv om jeg har tilbragt flere døgn foran TVen, har det ikke gått opp for meg. først da jeg fikk se de første ansiktene og personlighetene begynte jeg å føle det jeg bare har lest at andre har følt. jeg lurer på når jeg klarer å forstå det og når hverdagen kommer tilbake igjen. du skriver det så fint. jeg gleder meg til jeg selv kan skrive noe sånt og enda mer til jeg kan skrive noe hverdagslig igjen.
Jeg er innmari glad jeg har bloggen din nå om dagen.
det er viktig at vi står sammen og vi hjelper hverandre. hver av oss på sin måtte. takk :)
Fin oppfordring. :)
[…] Og i samme tone, avsluttet Elefantzonen søndagskvelden slik: Keep Calm and Carry On. Først er alt svart-hvitt. Men sakte blir det fargerikt igjen. […]