Urbant

Nå er jeg på IKEA for å spise gulrotkake, drikke kaffe og kjøpe noen småting til den nye leiligheten. Jeg skriver dette innlegget i notater-appen på iPhonen, først i går bestilte vi Internett. Tenk at jeg bor et sted uten Internett!

Da vi fortsatt var på leilighetsjakt, lagde vi et ord som beskriver hvor en leilighet ligger: T-baneland. Den ligger i t-baneland. Det vil si at du ikke kan spasere dit fra sentrum uten å måtte smøre matpakke og ha gode sko.

Jeg var lenge i tvil om det ville gjøre meg noe å bo i t-baneland. Det er både billigere og romsligere. Men er det oss? Nå som vi slapp å bo i t-baneland lilevel vet jeg at det var riktig. Leiligheten vi bor i vender ut mot en sentral, koselig gate. Og jeg liker det skikkelig godt! Jeg liker å kunne dra ut på ting uten å måtte planlegge, kunne observere forbipasserende fra kjøkkenvinduet, og hoppe på trikken bare noen få metre unna. Det er helt supert!

Jeg lurer på om det kommer til å forandre seg, og hvordan forandringen vil føles. Det vil jo komme en tid der vi vil trenge rom til flere enn bare oss selv. Og kanskje det vil føles mer attraktivt med hage og lekeplass, enn kaffebar og døgnåpen 7Eleven.

Eller er det sånn at når noen først finner seg til rette, så forandrer de seg aldri? De som slapper av til larmen av menneskebabling, og smiler av folk som synger utenfor vinduet kl. 1 om natten. De har ikke noe imot å bli vekket kl. 5 om morgenen av bossbilen.