Dyreelsker & kjøtteter?
søndag 17. juli, 2011 kl. 21:45 av binka
Jeg liker disse fuglene. Her er en jeg traff i Sopot, døsende under en parasoll. Lappene til høyre trekker den til turister for å spå fremtiden deres. Det samme gjorde de som jeg postet bilder av i går. Jeg tror såklart ikke på sånt, men det ser veldig spennende ut. Fargerike fugler som trekker fargerike lapper opp fra en mystisk eske. Sånt som du bare kan stå og kikke på lenge fordi disse vesnene er så fascinerende i seg selv. Bare tenk på alle de skapningene som vi deler planeten med! Disse karismatiske, fargerike og sjarmerende representantene fra dyreriket. Går det an å ikke føle noe når man møter en slik?
15. oktober 2010 var jeg på besøk i et slakteri. Siden den dagen har jeg fortsatt spist fisk, men ikke kjøtt. Det varte frem til i går. Som du kanskje har merket på blogginnleggene mine, så har jeg vært i Polen den siste uka, og jeg var spent på hvordan vegetar-prosjektet ville gå her. I kjøttets land. Polske pølser, polsk skinke. Kjøtt er like polsk som brunost er norsk. Det vil med andre ord si at de ikke er så veldig gode på vegetarmat her. Og etter en kjedelig veggispizza tok jeg min første bit med frityrstekt kylling. Jeg var spent på hvordan jeg ville reagere etter 9 måneder uten kjøtt. But it was like no time had passed at all. Slakteribesøket ga meg helt angst for å spise kjøtt. Det føltes som å ha et lik på tallerknen. Jeg tuller ikke! Det var en kraftig og langvarig reaksjon.
Men nå er jeg kjøtteter igjen. Og det føles helt normalt. Kanskje jeg vil gå tilbake til en vegetarperiode igjen senere. Jeg kommer i hvert fall ikke til å spise kjøtt hver dag, langt ifra. Så nå har jeg bestemt meg for at jeg bare skal holde meg unna rødt kjøtt. Kun fugl og fisk. Det er sunt! Kyllingfilet og proteiner. Fugl og fisk. Fugl og fisk! Fugl, fisk, og i dag har jeg spist en halv and og det var helt vidunderlig, og …
Den lille, grønne papegøyen er en fugl. Kunne jeg spist den? Nei- … nei! Aldri! Ikke si det en gang! Da jeg var liten, sa de voksne alltid «det er ikke kylling, det er kyllingkjøtt». Totally different! «Ja, særlig,» oppdaget jeg tidsnok. Jeg synes det er viktig å være bevisst på disse tingene: 1. Hva putter du inn i munnen? 2. Hva tenker du om det? For første gang på lenge føles kjøtt som mat igjen. Likevel klarer jeg ikke å la være å føle meg dobbelmoralsk. Kan man være glad i dyrs vesen, og samtidig spise kjøtt, uten å være en løgner?
Jeg er en person som er utrolig glad i dyr. Bare spør vennene mine, de mobber meg nesten fordi jeg duller så med dyrene jeg møter. Men for meg er det alikevel helt naturlig å spise kjøtt. Det er naturens gang. Dyr gjør det, vi er dyr.
Så lenge det er mat, og ikke gjøres for underholdning eller slikt synes jeg det er helt greit. Og at slaktningen på en humanisk måte.
Selvsagt kan man spise kjøtt og være glad i dyr samtidig. Jeg er ikke et mindreverdig menneske bare fordi jeg liker kjøtt, selv om det virker som de fleste vegetarianere synes det. Dyr er dyr, sånn er det bare.
Jeg reagerte likt etter å ha sett på reinsdyrslakting en gang, men vegetarperioden min varte bare et par måneder fordi jeg holdt på å sulte (familien var ikke så forståelsesfull på det området)… :P
Det er jo, som Caroline skriver, naturens gang at vi mennesker spiser kjøtt. Vi er jo kjøtteter, og hvis vi ikke spiser kjøtt, fjerner man jo på en måte et ledd av næringskjeden… og det er jo ikke helt bra.
Eg har nesten slutta å spise raudt kjøtt og svin, utan å eigentleg ha reflektert særleg mykje over det prinsippielle rundt det. Det har bare blitt sånn. Då eg fekk servert oksesteik i bryllup for nokre veker sidan, protesterte magen kraftig etterpå. Men eg slit med jernmangel nå, etter to månadar utan raudt kjøtt, og må forsøke å finne ein måte å løyse det på.
Spis mssse brokkoli :)
I dag skjærte jeg opp en indrefilet, og jeg ble plutselig veldig bevisst på at det var et dødt dyr. Som skulle spise til middag. Jeg får sånne oppvåkninger innimellom, plutselig er kjøttspising uhyre grotesk, men det varer bare noen få øyeblikk.
Jeg vil vel si at folk generelt er flinke til å lukke øynene for å hva som skjer i kjøttindustrien og helst vil bli vernet mot sannheten om hvordan dyrene blir behandlet. Om man spiser kjøtt, synes jeg man må tåle å se sannheten i øynene i det minste.
Jeg har vegetarianer og veganer i flere omganger, men etterhvert fikk jeg en alvorlig omega-3-mangel og måtte revurdere det hele. Foruten å måtte endre på det praktiske, fikk prosessen meg også til å granske de etiske aspektene på nytt, og jeg oppdaget at jeg uansett ikke lenger følte meg komfortabel med det animalsentriske verdenssynet som veg(etari)anisme bygger på. Jeg er blitt en sånn gærning som synes det er vanskelig å plukke blomster om jeg ikke så skal bruke dem til noe mer enn pynt. Mine veggisvenner reagerte litt på det, og i hvert fall en av dem ser på den nye innstillingen min som en måte å vri meg unna de problematiske aspektene ved kjøttspising. Jeg derimot ser på etisk veganisme som en mulig måte å slippe unna erkjennelsen av at vi må drepe alt vi spiser, uansett hva det er.
Mange hevder at det er naturlig for mennesket å spise kjøtt, men jeg tror det er like naturlig for mennesket med en plantebasert kost. Hvis man er oppmerksom på hvordan man setter sammen kostholdet sitt – spiser variert og nok – vil de færreste oppleve å få mangler.
Jeg bare håper at folk ikke lukker øynene for de mange utfordringene som er knyttet til produksjonen av kjøtt. I dag foregår særlig produksjonen av fjørfe (beklager å måtte si det, Binka) på en måte som er så langt fra på dyras premisser at jeg synes det er rart at det er lov.
Det store problemet er overforbruket av kjøtt, at det skal være en stadig vekst i salget av kjøtt, og at kjøtt blir noe man i den rike delen av verden tar for gitt. Det fører til stadig større krav til effektivitet, som går utover dyrevelferden.
Jeg synes man skal ha respekt for at når man spiser et kjøttmåltid, har et dyr dødd for det. Man bør vite hvor kjøttet kommer fra, hvordan dyra har hatt det, hvordan de blir slaktet. Jeg respekterer at andre velger annerledes enn meg når det kommer til å spise kjøtt, men jeg respekterer ikke å lukke øynene for det man synes er ubehagelig.
(Dette ble langt, men jeg blir så engasjert!)
Jeg har fått inntrykk av at kyllingproduksjon er en av de minst dyrevennlige kjøttproduksjonsprosessene. Selv om produksjonen av rødt kjøtt legger beslag på store ressurser, ville jeg personlig heller valgt en økologisk biff i ny og ne. Eller enda bedre; vilt, som for eksempel elg og rype. De har levd fritt, blitt avlivet raskt, og bestanden i norsk natur forvaltes fornuftig.
Hei Binka!
Først et spørsmål: Hvilket kamera er det du bruker der? Det var veldig fine bilder, også på din forrige post.
Interessant diskusjon om kjøtt. Jeg er mye enig i hva Ine sier med tanke på at kjøtt produksjonen stadig øker, og at det er like naturlig å spise grønt som kjøtt.
Jeg mener også at sånn er livet. Man kan ikke forandre folks behov og personlighet for å ikke spise kjøtt, men man kan nok påvirke noen med kampanjer… Se på tobakkindustrien, hva slags bilder har alle sigarett pakker nå om dagen? Dette blir litt vel kanskje filosofisk.. Uansett jeg bytter ikke ut min deilige 70,- entrecotte med deilig saus på uansett hva noen sier, men man kan påvirke meg til å ikke spise den klart
:-D
Hei :) Bildene i det siste har blitt tatt med Canon EOS 400D med 50mm f/1.4-objektiv.
Dere sier jo at mennesker er kjøttetere som om det ikke er en debatt rundt det! Dere kan ikke argumentere med noe som siden tidenes morgen har blitt diskutert av forskere og kostholdseksperter verden rundt uten eventuelt å kunne forklare at/hvorfor dere er personlig overbevist. Ikke stater det som et faktaargument når det ikke er fakta.
Jeg synes selv det er urimelig. Det er samme om du er vegetarianer eller kjøtteter – hundrevis av dyr går under på grunn av ditt kosthold, enten det er med intensjon eller ei. (Det går under mange dyr når korn blir høstet og maskinene traver rundt) Hvordan kan du samvittighetløst si at du elsker noe når du vet at du daglig støtter deres tortur, smerte og død? Du er ikke verdig nok til å kunne si at du elsker dyr – du fortjener det ikke. Og det gjelder egentlig alle sammen som ikke dyrker og plukker maten sin selv. «Dyr» er et stort begrep, og du elsker ikke dyr – og om du kanskje gjør er det ingen dyr med visshet om hva du gjør som ønsker din kjærlighet. Dyreelsker som skal ha ku til middag, liksom. Tror ikke det er mange andre faktisk kjøttende dyrearter som ville påstått det samme.
Det er en del av naturen. Rovdyr spiser andre dyr, fisker spiser andre fisker osv. Hvorfor skal vi holde oss til gress og grønnsaker?
There was a young man walking down a deserted beach just before dawn. In the distance he saw a frail old man. As he approached the old man, he saw him picking up stranded starfish and throwing them back into the sea.
The young man gazed in wonder as the old man again and again threw the small starfish from the sand to the water. He asked, «Old man, why do you spend so much energy doing what seems to be a waste of time?»
The old man explained that the stranded starfish would die if left in the morning sun. » But there must be thousands of beaches and millions of starfish!» exclaimed the young man. «How can this make any difference?»
The old man looked down at the small starfish in his hand and as he threw it into the safety of the sea, he said, «It made a difference to this one.»
Fordi vi kan. Fordi vi er bevisste dyr som kan velge å gjøre en forskjell. Om mange nok deler denne holdningen med tid og stunder, vil færre dyr lide, færre «klimagasser» bli sluppet ut, færre trær felles etc. Vi kan begynne med oss selv og inspirere andre til å gjøre det samme.