Fredensborgveien

Klokka nærmer seg 12 på formiddagen. Jordbæret i champangen nærmer seg bunnen av glasset. Vi sitter i kantina hos Westerdals i Fredensborgveien for siste gang. Om to måneder sitter vi i nye Westerdals på Vulkan. Champagnekorkene popper mens rektor holder tale, han ber alle klappe litt på veggen i Fredensborgveien 24 Q, gi skolen en klem, det fortjener den.

Jeg begynner å gomle på jordbæret mens jeg oppdaterer Westerdals-forumet på iPhonen enda en gang. Hvor blir den av? Det går rykter om at vi kan spørre i resepsjonen, jeg nøler. Jeg vil helst ha det svart på hvitt. Hva om de sier D, men man tror man de sier B?

Karakterer på Westerdals? tenker du. Ja, nå som Westerdals blir høyskole med bachelorgrad må de nemlig dele ut eksamenskarakterer, noe verken lærere eller studenter virker særlig komfortable med. Jeg strekker halsen over den høye disken i resepsjonen, navn og klasse. Hun ser ned på listen, så ser hun opp. Jeg får flashback til da jeg lagde hakkemat av fire eksemplarer av Dagens Næringsliv, og halvveis i perioden fikk et stikk av tvil og måtte høre på Faith med George Michael på loop for å holde humøret oppe (ja, det er helt sant!). Jeg holder pusten, hun trekker pusten. Så åpner hun munnen. Nå kommer bokstaven ut. Øynene hennes glitrer litt da hun sier det.

Les også: Latent poesi