Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Forfatteren som ikke liker bøker

Jeg har et prosjekt om å lese mer i sommer. Som du vet liker jeg å skrive. Men jeg har aldri vært en god leser. Jeg vil gjerne være det. Jeg ser nytten av å like å lese for å skrive. Men jeg synes rett og slett det er vanskelig å lese, vanskelig å konsentrere seg og leve seg inn i det. Er det bare meg? Lesing er for meg mer som spinning, enn avslapping. Det er en jobb, et punkt på todo-lista. Jeg må bestemme meg for at jeg skal lese minst ett kapittel før jeg gjør noe annet, ellers blir det ikke.

Jeg vokste ikke opp med bøker. Jeg lurer på hvordan det å vokse opp med bøker eller ikke påvirker lesevanene som voksne. Noen ganger gjør det, andre ganger ikke. Er det et mønster? Vi hadde ingen bokhylle hjemme, men vi hadde mange aviser. Med en mor som leste masse da hun var liten, selv om hun heller ikke hadde vokst opp med bøker, og en far som skrev sport for avisa, og alltid sier: Skriv korte setninger, kort og konsist.

Jeg hører ofte at jeg har en enkel skrivestil. Så kan det være noe i det likevel, at oppvekst påvirker språkvaner? Jeg har lest om mennesker, til og med forfattere, som sier at de ikke tenkte på bøker som noe som må skrives, før i voksen alder. Bøker er noe som bare er, sier de. Et slikt minne kan jeg aldri huske å ha hatt. Men jeg tror ikke man kan finne ut hva man liker og ikke liker å skrive uten å lese.

Det vil ikke komme av seg selv. Lesingen er noe jeg må jobbe med. Eller kanskje jeg bare ikke har funnet den typen bøker som passer for meg enda. Jeg er negativ, nesten pinlig negativ når jeg leser. Og kverulerende. Negativ og kritisk. Jeg er hun forfatteren som ikke liker bøker. Er det mulig? Det er vanskelig å sette fingeren på hva det er. Men det er så vanskelig å tro på det. Det er for nå skal vi skrive litterært og høres flinke ut, det er ikke virkelig.

Samboeren min er en god leser. Han er en sånn som kan lese Beatles av Lars Saabye Christensen på en og en halv dag. En forfatterspires drøm, såklart. Men samtidig blir jeg oftere minnet på hvor dårlig lesekonsentrasjon jeg selv har. Eller — blir jeg bare inspirert?

Han pleier i hvert fall å si at jeg burde lese noe som er lettere, slik at jeg får kommet i gang og kan få litt lese-selvtillit. Det høres rimelig ut. Jeg kunne knapt slutte å fortelle ham om Marley and Me av Josh Grogan. Hvordan den var trist og morsom om hverandre og fikk meg til å føle alt på en gang. Men jeg føler jeg burde lese noe vanskeligere.

Der. Der er det. Det. Av en eller annen grunn har jeg viklet meg inn i idéen om at jeg må lese det jeg burde ha lest, framfor det jeg vil lese. Jeg burde lese klassikere, og romaner hvor handlingen foregår på 1600-tallet. Men … da ramler jeg i bakken som en bøtte med vann. Når jeg tenker på det vil jeg egentlig lese noe som er lett, gjerne humoristisk, og skarpt. Ikke chick lit. Eller nettopp click lit?! Hvis det du burde skrive er det du liker å lese, og jeg liker å lese om følelser, med litt humor, og om mennesker som lever på 2000-tallet … er jeg da egentlig en chick lit-forfatterspire? CHICK LIT? Og isåfall: Er det frykten for dette som gjør at jeg ikke finner lesegleden?

Har du tips til hva jeg bør lese? Hva leser du?

Stikkord: ,
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS