Forfatteren som ikke liker bøker
torsdag 16. juni, 2011 kl. 23:19 av binka
Jeg har et prosjekt om å lese mer i sommer. Som du vet liker jeg å skrive. Men jeg har aldri vært en god leser. Jeg vil gjerne være det. Jeg ser nytten av å like å lese for å skrive. Men jeg synes rett og slett det er vanskelig å lese, vanskelig å konsentrere seg og leve seg inn i det. Er det bare meg? Lesing er for meg mer som spinning, enn avslapping. Det er en jobb, et punkt på todo-lista. Jeg må bestemme meg for at jeg skal lese minst ett kapittel før jeg gjør noe annet, ellers blir det ikke.
Jeg vokste ikke opp med bøker. Jeg lurer på hvordan det å vokse opp med bøker eller ikke påvirker lesevanene som voksne. Noen ganger gjør det, andre ganger ikke. Er det et mønster? Vi hadde ingen bokhylle hjemme, men vi hadde mange aviser. Med en mor som leste masse da hun var liten, selv om hun heller ikke hadde vokst opp med bøker, og en far som skrev sport for avisa, og alltid sier: Skriv korte setninger, kort og konsist.
Jeg hører ofte at jeg har en enkel skrivestil. Så kan det være noe i det likevel, at oppvekst påvirker språkvaner? Jeg har lest om mennesker, til og med forfattere, som sier at de ikke tenkte på bøker som noe som må skrives, før i voksen alder. Bøker er noe som bare er, sier de. Et slikt minne kan jeg aldri huske å ha hatt. Men jeg tror ikke man kan finne ut hva man liker og ikke liker å skrive uten å lese.
Det vil ikke komme av seg selv. Lesingen er noe jeg må jobbe med. Eller kanskje jeg bare ikke har funnet den typen bøker som passer for meg enda. Jeg er negativ, nesten pinlig negativ når jeg leser. Og kverulerende. Negativ og kritisk. Jeg er hun forfatteren som ikke liker bøker.
Samboeren min er en god leser. Han er en sånn som kan lese Beatles av Lars Saabye Christensen på en og en halv dag. En forfatterspires drøm, såklart. Men samtidig blir jeg oftere minnet på hvor dårlig lesekonsentrasjon jeg selv har. Eller — blir jeg bare inspirert?
Han pleier i hvert fall å si at jeg burde lese noe som er lettere, slik at jeg får kommet i gang og kan få litt lese-selvtillit. Det høres rimelig ut. Jeg kunne knapt slutte å fortelle ham om Marley and Me av Josh Grogan. Hvordan den var trist og morsom om hverandre og fikk meg til å føle alt på en gang. Men jeg føler jeg burde lese noe vanskeligere.
Der. Der er det. Det. Av en eller annen grunn har jeg viklet meg inn i idéen om at jeg må lese det jeg burde ha lest, framfor det jeg vil lese. Jeg burde lese klassikere, og romaner hvor handlingen foregår på 1600-tallet. Men … da ramler jeg i bakken som en bøtte med vann. Når jeg tenker på det vil jeg egentlig lese noe som er lett, gjerne humoristisk, og skarpt. Ikke chick lit. Eller nettopp click lit?! Hvis det du burde skrive er det du liker å lese, og jeg liker å lese om følelser, med litt humor, og om mennesker som lever på 2000-tallet … er jeg da egentlig en chick lit-forfatterspire? CHICK LIT? Og isåfall: Er det frykten for dette som gjør at jeg ikke finner lesegleden?
Har du tips til hva jeg bør lese? Hva leser du?
your not gonna make it.
Jeg kan med hånden på hjertet si at du absolutt ikke kommer til å bli noen chick lit-forfatter. Selv om du skriver «lett», så er det likevel en ettertenksom dybde mellom linjene. For meg er chick lit (og krim) bare overfladisk underholdning.
Når det gjelder lesevaner, så tror jeg det kan være vanskelig å komme inn i det om man ikke har blitt foret med litteratur i oppveksten. Men det er ikke umulig, du må bare finne den perfekte boken for deg, nøkkelen du trenger for å åpne porten til den fantastiske verden! Og viktigst av alt: ikke tving deg selv til å fullføre bøker. Hvis innholdet ikke engasjerer deg, legg vekk boken og finn en annen. Ingenting ødelegger lesegleden mer enn dårlige bøker ;)
oi, no vart eg litt overraska! Har alltid sett føre meg at du er ein lesar! Du brenn slik for skrivinga, og lesing er jo, å setta pris på skrivinga!
Du bør ikkje starte med dei bøkene som du «må» lese, klassikerane osb. Eg vil faktisk anbefala deg å lesa sjangrar som du IKKJE likar å skrive. Då vil du ikkje sitte å sjå etter inspirasjon eller kritikk(forhåpentlegvis). Les skrekk og action trillerar. Berre for å sjå korleis det er!
Eg har absolutt vekse opp med bøker, foreldra mine las på sengekanten for meg, mamma las alltid ei bok, pappa las alltid ei bok, bokhyller dekka stova (no er dei flytta ut or stova, fordi dei tok opp all plassen, så no dekker dei resten av huset) Eg lånte tjukke bøker når eg var lita og høyrte på lydbøker når eg sykla. Har og alltid skrive historiar, dagbøker,dikt,sangar. Eg veit ikkje om det er arv eller miljø! Å vera ein lesar gjer meg ein tryggare skrivar trur eg. Men eg har aldri tenkt at lesing og skrivin heng saman på den måten, så eg kan godt forstå at det finnes forfatterar som ikkje likar bøker.
Eg er så og sei altlesande. Jobba i bokhandel ei lita stund, og då las eg mykje populærlitteratur for å kunna anbefala dei største tittlane. Eg likar eignetleg tøffe bøker om samfunnet, fantasi og action aller best.
Anbefalar:
Tusen strålende soler, khaled housseini
ruinene, Scott smith (ekkel triller, men kan kanskje vera spanande?)
Alt a Dan Brown, han er min favoritt.
Morgen i Jenin!!!!veldig!
Shantaram.
lettare bøker: Aldri alene, potensgiverne, alt av cecilia samartin.Erlend loe; doppler!
No veit eg ikkje kva du har lest av desse då.
Jeg vet akkurat hva du mener.
For noen uker siden satt jeg på toget inn tl Oslo og klarte ikke la vær p spørre dama vedsiden av meg hva hun drev med. Hun satt nemlig med en bunke hvite ark og drodlet streker i margen, la til en komma her, ett punktum der.. Jeg måtte spørre hva hun drev med, selv om jeg jo skjønte at det var korrekturlesning. Det viste seg at hun jobbet for forlaget gyllendahl (er det det det heter?). Jeg fortalte at jeg elsker å skrive, og hun tok det da for gitt at jeg ville ønske å sende inn manus til en bok,og at jeg leser mye. Da ble jeg flau, for jeg leser jo ikke stort. Og når jeg leser, leser jeg på engelsk. Så jeg er ikke bare en elendig leser, jeg er også forrædersk ovenfor det norske språk. Jeg turde ikke nevne at jeg leser kun engelSk, men jeg innrømte at jeg leser lite, og det anbefalte hun meg såklart å gjøre.
Men det er vanskelig. Jeg vil bare skrive npr jeg leser.
Men npr det er rette historie kan jeg forsvinne helt inn i min egen lille kokong, så oppslukt blir jeg.
Jeg leser f eks Ulveøyne av Trude Brenne Larssen om og om igjen (billigroman på 25 bøker), og liker ogsp Jordens Barn av Jean M Auel (siste boka kom nå, etter mange år med venting). Sist gang leste jeg Pride & predjudice på engelsk, og det bare elsket jeg (men da sikkert fordi jeg elsker filmen med Keira Knightley).
Men jeg føler at jeg burde lese de litt mere populære bøkene. Men jeg leser heller det jeg vil lese når jeg først leser..:)
Jeg kan trøste deg med at jeg er likedan. Jeg leser aldri et tosifret antall bøker i løpet av et år, men jeg er kjempeglad i å skrive. Kanskje er greia at det ikke er så lett å få med seg bøker overalt; jeg hører for eksempel mye på podkaster på iPod-en min, men måtte jeg tatt med meg disse som CD-er, hadde jeg aldri hørt så mye. Jeg tror at det kanskje blir lettere med bøker når digitale bøker blir mer utbredt – selv om bokbransjen ikke ønsker det.
Jeg er helt enig at du ikke burde lese bøker du føler at du burde lese. Jeg følte at jeg burde lese Hamsun, siden han er en anerkjent og berømt forfatter som mange refererer til. Så jeg prøvde meg på boken «Victoria» som mange synes er så utrolig flott. Det er en liten, tynn bok på i overkant av 100 sider. Og det tok meg LANG tid å fullføre den. Den var utrolig tung. Harry Potter på nærmere 700 sider tar meg mindre tid. Så jeg er overbevist om at mye handler om bokvalg.
Nå har jeg alltid lest, siden jeg var liten, så jeg kan sånn sett ikke sette meg inn i din situasjon. Men jeg ville begynt med noe lettlest og engasjerende. Vet ikke om du liker sience fiction, men om du gjør vil jeg så absolutt anbefale Harry Potter. Gi de bøkene et forsøk! Hadde vært morsomt å høre hva du synes om dem.
Andre lettleste og flotte bøker er Boktyven, Kabalmysteriet og Narnia. Men jeg vil også absolutt anbefale bøker av Johan Harstad, tror du vil like Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? Den er flott og nydelig.
Og det er én bokserie til jeg vil anbefale spesielt til deg. Det er en serie skrevet av Jon Ewo. Første boken heter Sola er en feit gud, andre heter Månen er en diger pudding og tredje heter Jorda er tøff og naken. Det er en merkelig serie, enten elsker du den eller så hater du den. Gramatikken og reglene er snudd på hodet. På en absurd herlig måte. Try.
Jeg har vokst opp med bøker. Harry Potter var på mange måter livet mitt fra jeg var åtte år til seriens siste bok kom ut. Nå liker jeg best å lese mer fantasy -lese mer om ting som ikke egentlig eksisterer noe annet sted enn på de sidene jeg leser. Men jeg har også bøker jeg føler jeg burde lese. Jeg synes ikke alltid det er like kult å si at jeg leser mest fantasy. Jeg vil være vellest og kunne drøfte rundt forskjellige bøker og skrivestiler. Men, det kommer. Sakte men sikkert så kommer det. Noen ganger klarer jeg ikke fokusere på å lese, andre ganger leser jeg en bok ut uten å bevege meg. Jeg tror du bare er nødt til å slippe taket på at det er noen som har skrevet det du leser -på en måte- og heller la ordene fungere som en bro i fantasien. Gir det mening? Altså, at ordene er som en nedskreven dagdrøm. Nei, nå føler jeg at det jeg vil si ikke kommer ordentlig frem. Men jeg liker bøker. Selv om jeg ikke liker å lese alle. :)
Helt siden jeg begynte på litteraturvitenskap på universitetet for mange herrens år siden (og droppet ut fra programmet og har aldri angret et sekund, mind you) har jeg helt mistet lysten til å lese skjønnlitterære bøker.
Jeg kjenner meg veldig igjen det du skriver, og jeg må rett og slett si at det er modig av deg å skrive at du ikke liker å lese, det er veldig få mennesker (innenfor kreative felt) som tør å legge ut slike meninger. Det er liksom blitt politisk korrekt å lese bøker, spesielt dersom en skriver. (Nå skriver jo ikke jeg, men jeg føler likevel litt press fra venner og andre om alt som skal og bør leses.) Jeg tror også at jeg er litt miljøskadet på grunn av internett, evnen til å konsentrere seg om en tekst over lengre tid enn noen minutter tar energi.
Jeg har kommet frem til tre ting som fullstendig har fjernet all skyldfølelse for manglende lesning for meg:
1. Jeg evalurer boken etter rundt 40 sider, og om den ikke fenger meg, leverer jeg den tilbake til biblioteket.
2. Jeg har nesten helt sluttet å lese skjønnlitteratur, og har istedenfor begynt å lese populærvitenskapelige bøker. På den måten føler jeg at jeg lærer noe konkret mens jeg leser, og innholdet er faktisk interessant. Selv når språket er tungt, som i Steven Pinkers «How the mind works», så er innholdet så spennende at jeg faktisk får selvtilliten tilbake når det kommer til å lese halv-tunge tekster.
3. Jeg sammenlikner bøker med kunst, design og musikk. Det er faktisk utrolig få av de store klassiske kunstnerene jeg elsker. Ja, jeg kan se at arbeidet deres er nydelig og at de er talentfulle, teknisk perfekt, men å vandre hele dager blant klassiske bildesamlinger på museer – det er ikke mange av bildene jeg kunne tenkt meg å henge på stueveggen eller sett på i timesvis – selv om de er regnet som nasjonale skatter og veldig viktig i kunsthistorien. Sånn tenker jeg at det er med en del av de veldig viktige bøkene også. Ja – de er viktige. Ja – de er godt skrevet. Men det betyr ikke at de treffer meg i hjertet, og det betyr absolutt ikke at jeg er villig til å dedikere mangfoldige timer av mitt liv til dem. Når jeg ser på kunst og design, så synes jeg 95% enten ikke er fint, ikke min stil, og rett og slett ganske så uinteressant mange ganger. Det samme med musikk. Ja, musikken kan være bra, men den er ikke min stil. Hvorfor skal jeg pine meg gjennom timesvis med lytting av noe som jeg ikke egentlig liker? Med dette i tankene, er det helt naturlig at også mesteparten av bøkene som er skrevet ikke er skrevet for meg. Og det er faktisk helt greit.
Når du plutselig finner melodien som blir favorittsangen, designeren som kjører ut herlig kvalitetsarbeid måned etter måned, eller forfatteren som skriver tekst som treffer deg midt i hjertet, blir tittingen, høringen og lesningen alt annet enn en jobb. Den blir en nytelse.
Det meste handler om å lese den boken som fenger akkurat deg, glem hva man burde eller hva andre mener at du burde lese.
Jeg vokste opp med bøker, og leste nesten døgnet rundt hvis jeg kunne. Sagaen om Isfolket ble slukt tre ganger, Penny-bøker og alt mulig annet ble min lille drømmeverden. Da jeg ble 17 slet jeg med helseproblemer, og jeg klarte ikke å konsentrere meg. Lesing sluttet å være endel av livet mitt. Jeg leste Harry Potter og kiosklitteratur/kjærlighetsromaner i ny og ne, men ikke noe mer.
For noen år siden tok jeg opp videregående, og vi var nødt til å lese tre bøker i forbindelse med et prosjekt. Læreren min hjalp meg med å finne noen bøker som kunne interessere meg, og vips så var gløden for lesing tent igjen. Det tok litt tid før jeg fikk en god flyt, jeg syntes det var tungt mye av det som skulle leses i forbindelse med engelskstudiene. Men nå har jeg fått trening, så nå leser jeg hva enn det skulle være. Tyngre klassikere, chick-lit, krim, ungdomsbøker og så videre… Det har vært en prosess, og mange bøker liker jeg ikke så godt heller. Men jeg leser de fordi jeg føler at jeg lærer noe om verden og meg selv.
Hvis du faktisk ønsker å lese, lytt til magefølelsen og les det som kan underholde deg. La deg engasjere av noe som kanskje de intellektuelle rynker på nesen av, men som får deg til å føle noe. Det finnes flere populære bøker jeg ikke kan fatte og begripe hva som er så spesielt med, rett og slett fordi de ikke passer meg. Og det er helt greit :)
Man trenger jo ikke å være glad i å lese, om man er glad i å skrive. Jeg derimot er veldig glad i begge deler he he litt for glad kanskje:P Akkurat nå leser jeg spells som er en bok om feer. Så er vel glad i kategorien fantasi. Jeg liker den sjangeren, men samtidig liker jeg bøker av Nicholas Spark og lignende bøker som handler om ting som kan skje i det virkelige liv.
Glemte å si at jeg anbefaler bøker av Nicholas S. da:)
Oj nå må jeg innrømme at jeg ble en smule letta for jeg opplever akkurat det samme og trodde jeg var ganske alene om det! Jeg liker veldig godt å lese, men jeg føler noen ganger at jeg leser bøker ut av feil grunner.
Ofte leser jeg ut av «plikt». Jeg begynte på Doris Lessing fordi hun er en klassiker men det blir bare håpløst når man leser noe fordi du føler du må, og ikke fordi du vil.
Det greieste er å stille seg spørsmål om hva slags historier man liker å høre/lese. Jeg liker historier som sprenger grenser for fantasien og inspirerer til å tenke videre på ting som er tilsynelatende trivielt. Derfor (virkelig) elsker jeg triologien av Phillip Pullman «His Dark Materials». Den er både underholdende og lærerik. Husk at det viktigste med lesing er at det skal være gøy og oppmuntre til refleksjon. Akkurat på samme måte som skriving. Det er i hvertfall hva både skriving og lesing er for meg.
Jeg er oppvokst med å lese, begynte tidlig og kunne gjerne tilbringe flere timer på biblioteket som barn. Jeg vet med sikkerhet at det er derfor jeg har et talent for å skrive, for det er sant at jo mer du leser, jo flinkere blir du til å forstå språket og destod lettere har man for å uttrykke seg skriftlig.
Jeg er en som leser mye og ofte, men jeg leser alt for fort, og sitter ofte igjen etterpå og ikke har fått med alt fordi jeg raser gjennom boken, så jeg har faktisk måttet lære meg å lese på nytt. Spesielt etter et par år med opphold pga depresjon, da jeg ikke klarte å lese noe i det hele tatt.
Jeg ville begynt forsiktig hvis jeg var deg. Du kan foreksempel lese barne/ungdomsbøker. Astrid Lindgren skriver bøker som både passer for unge og gamle. Roald Dahl også. Ellers kan du lese noveller. Begge av Ingvil Rishøy sine novellesamlinger er helt fantastiske. Historiene hennes handler om mennesker og følelser.
Også må jeg anbefale yndlingsboken min: Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer.
Den handler om en liten gutt som mister faren sin i 9/11 terrorangrepene. Den er sørgmodig, spennende og munter på en gang.
De gamle eventyrene er også en ide å lese. De har et gammeldags språk, men historiene er underholdene og kloke og vittige også.
Og selvfølgelig Jo Nesbø. Leser du en bok av ham, er du hekta.
Chick lit ville jeg holdt meg unna, for der er språket som regel så enkelt og historien så forutsigbar at det ikke vil gi deg noe. Bortsett fra Bridget Jones, da. De bøkene er morsomme.
Og Nick Hornby – han er helt genial!
Vigdis Hjort er også veldig skarp.
Jeg har det litt som deg, faktisk, bare med musikk (er utdannet pop/rock-sanger). Ikke så mye når det gjelder _innspilt_ musikk, men hver gang jeg er på en konsert, blir jeg enten superkritisk eller superinspirert, og får vanligvis lyst til å løpe hjem etter tre sanger. Håper og tror at dette er mer vanlig i kreative yrker enn folk gir inntrykk av.
Når det gjelder bøker, så hører jeg til dem som elsker å lese dem. Spesielt etter at jeg kjøpte meg en Kindle har det blitt mye lettere, da jeg foretrekker å lese flere bøker samtidig ut fra humøret (gjerne chick lit på t-banen, fantasy hjemme i sofaen eller på kafé, og annen skjønnlitteratur innimellom), og kan ha hele bokhylla mi i veska inni Kindle’en. Favorittene er Harry Potter-serien, The Virgin Suicides av Jeffrey Eugenides (som også er en nydelig film), Neverwhere og Coraline av Neil Gaiman, Special Topics in Calamity Physics av Marisha Pessl, Brødrene Løvehjerte & Ronja Røverdatter, The End of Mr. Y, Matilda og Girl With a Pearl Earring. Som du kanskje skjønner, foretrekker jeg å lese bøker på engelsk, men den norske oversettelsen av Bridget Jones’ Dagbok er helt fantastisk (bedre enn den engelske!), og anbefales veldig :)
[…] takk for alle kommentarer, forslag og tips i forrige innlegg. Nå har jeg et stort ærend på biblioteket. Jeg må bare vise deg denne fantastiske boktraileren […]
Jeg har vokst opp med bøker og leser mye, uten at jeg ønsker å legge altfor masse ut om egne lesevaner. Jeg tror ikke Jane Austen o.l. er lesverdig om du ikke liker sjangeren eller epoken eller lignende. Gå for noe du synes er spennende. Google temaer, og se hva som skjer. Du liker film? Hvorfor ikke prøve å lese noen manus? Jeg synes personlig det er veldig fornøyelig å lese teater og lyrikk. Prøv det! Kanskje du er mer en novelleleser? Jeg har sansen for Murakamis noveller – finurlige! Ellers slår du meg som en som kan like naivisme kanskje, og da burde du sjekke ut Erlend Loe. All litteratur er ikke romaner. (Selv om jeg, personlig, har veldig sansen for romaner.) Synes du i alle fall skal trekke litteratur ut i fra interessene dine om du ikke er dreven leser – ellers vil du kanskje ikke klare å opprettholde interessen.
Kom på at dette kanskje kan gjera søkenen etter dine typar bøker lettare:)
http://www.eiforandring.com/2011/06/books.html
Jeg er heller ikke noe særlig glad i å lese bøker. Føler jeg aldri greier å ta meg tid til det. Men jeg er veldig glad i bøker og i fjor hørte jeg meg gjennom 10 lydbøker. Håper å komme gjennom flere i år. Lydbøker på iPhone ble redningen for meg :)
Det er med lesing som med skriving, du kan ikke bare brase inn i den største romanen du finner og regne med at det blir bra. Start med noe lite og lettlest. Harald Rosenløw Eeg sine litt eldre bøker er kjempebra. Karmakongen, Vrengt, Stjernetrekker og Filter er mine favoritter. De er som elver. Hvis du holder jevn fart svømmer du på overflaten og kommer deg kjapt til den andre elvebredden, men har blitt sterkere og opplevd nye strømninger på turen. Og hvis du stopper opp litt synker du ned og får se overraskelser under overflaten.
Jeg pleier å sammenligne lesing med muskler! For lesing er nemlig noe som man kan øve seg til – akkurat som med muskler blir man sterkere og sterkere etterhvert som man trener.
Når jeg skal veilede barn (og voksne!) som ikke egentlig liker å lese, så spør jeg alltid hva de ellers liker å gjøre. Unger som elsker fotball får kanskje en positiv opplevelse av å lese en bok om fotball. Da kanskje de ønsker å lese mer og andre typer bøker!
Derfor anbefaler jeg alltid å starte med noe lettlest, for eksempel chick lit. Noe man føler en glede og interesse for. Tro meg, før du vet ordet av det har du trent lesemuskelen så mye at du sitter der og pløyer deg gjennom de tyngste bøkene av Dag Solstad og Knut Hamsun! :)
(Selvom det overhodet ikke er noen skam å utelukkende gå for de lettleste bøkene med stor underholdningsverdi – jeg synes nemlig det viktigste er at man faktisk leser noe, ikke nødvendigvis HVA man leser.) ;)
[…] du vet har jeg et lite lese-prosjekt på gang. I sommer vil jeg prøve å lese mest mulig, sånn at jeg kanskje kan finne ut hva jeg vil […]
Jeg er motsatt av deg! Det er ingenting som å leve seg inn i en god bok, og få ett glimt av en annen verden. I tillegg til å lese mye har jeg alltid hatt lyst til å kunne skrive godt, men det har jo aldri blitt vellykket… «Les mer», sier lærerne, «du trenger å lese mer for å utvide spekteret ditt, tankene dine bare virrer og setter seg ikke presist nok på arket.» – hallo, jeg er typen som leser mange bøker, enten det er fra 1600-tallet eller 2000! Og hva var det ordet igjen… System? System finnes ikke i min hjerne, uansett hvor mye jeg prøver. Du er heldig som har evnen til å skrive, det vil nok føre deg lenger i denne verdenen her enn meg. Jeg vil nok bare få opplevd verden igjennom min fantasi og bøker, imens vil du oppleve verden «in real life», og så skrive om den! Jeg er misunnelig, mildt sagt, og det eneste du kan gjøre er å fortsette å skrive dine herlige innlegg så jeg kan få lese de. Da gjør vi begge noe vi er gode i! :)
Jeg har vokst opp i et hjem med masse bøker, masse lesing og en haug med lesehestdiplomer. Det er ikke dermed sagt at jeg alltid synes det er like lett eller fristende å sette meg til med en bok. Det går litt i bølger.
Vil du (leve av å) skrive er det veldig lurt å lese mye, fordi det gir deg en oversikt over bransjen du vil være en del av og et stadig større språk å ta av. Om det er chick-lit som får det til å bruse i lesemotoren din, så les for all del chick-lit. Jo mer du leser jo dyktigere leser vil du forhåpentligvis bli, og jo dyktigere du blir, jo mer utfordrende ting vil du sannsynligvis lete etter.
Jeg kjenner jeg blir flau hver gang jeg kommer i snakk med bransjefolk som snakker i det vide og det brede om den forfatteren og den boka og den diskusjonen, som om det var et terreng alle hadde fullstendig oversikt over, men som jeg faller ut av etter tredje innpust. Det er MASSE jeg ikke har lest, det er MASSE jeg aldri kommer til å lese, men jeg leser. Nesten hver dag. Jeg prøver å utvide horisonten min og lese ting jeg ikke hadde valgt om jeg bare skulle velge sånt jeg kjenner til fra før, men jeg prøver også å lese bøker som får meg til å ha lyst til å lese videre. Det er jo sånne bøker jeg har lyst til å skrive selv. De som folk vil lese. Uansett om det ender i chick-lit- eller høykultur-boksen.
Finn din lesestil, og forsøk å drite i hva folk mener om det.
Sliter meg gjennom Narnia-bøkene, men SOVNER etter to sider. Hver eneste gang, uansett hvor lite trett jeg er. Anskaffet meg Mannen som elsket Yngve og har lest nesten hele boken på 3 dager, så dette er mer noe for meg. :P