Hvorfor sier de ikke hadet på film?
tirsdag 14. juni, 2011 kl. 21:28 av Binka
Film er fortettet virkelighet, men når folk på film og i tv-serier bare avslutter telefonsamtaler helt sånn uten videre, begynner jeg å tenke på mange rare ting. Avslutter virkelige mennesker telefonsamtaler på denne måten? Jeg hadde i hvert fall blitt ganske forvirra hvis jeg hadde snakket med noen i telefonen og samtalen hadde blitt avsluttet uten et hadet.
Alt det der smalltalket som må med i en telefonsamtale — en av de mange grunnene til at jeg prøver å unngå det — er kuttet vekk. Og det er ingen som stusser over det. Det er aldri noen som ringer opp igjen etter at hovedpersonen har slengt på røret etter et kort ok. Ingen som spør ble vi brutt? eller sa jeg noe galt? Det rare med telefonsamtaler på film er at det virker som om karakterene er synske og på mirakuløst vis kan se hva den andre tenker, at den andre smiler, de kan liksom se at den andre lytter.
Det er noe av det som er rart med å snakke i telefonen. Det er bare lyd. Tonefall og stemmeleie. Alle de ekstraeffektene i kroppspråk og blikk forsvinner. Det er improvisert der og da, gjennom informasjon og reaksjonen på den. Men på film vet såklart alle akkurat det de trenger å vite. Og jeg er glad for at filmer blir fylt med andre ord enn hadet.
Men jeg lurer på hvordan filmens telefonsamtaler påvirker de vanene vi virkelige mennesker har. Selv har jeg mer sansen for SMS på film. Det kan være en ganske sterk følelse når det lyder et pling, og det står et budskap der, men ingen sier noe. Det runger i komplett stillhet.
Hva bør egentlig være med i en historie? En ting er hva som får fram meningen. En annen er hva som er troverdig. I en skriftlig historie fyller du mentalt ut fortellingen mens du leser, og mye kan være abstrakt eller underforstått. Det kan stå Ok som siste ord i telefonsamtale-dialogen, før et nytt avsnitt begynner. Men det trenger ikke bety at det var slik det sluttet. Det kan bare bety at det var der poenget var ferdig.
Gjelder det samme på film? Kanskje. Men der er det fysiske i tillegg. Det visuelle punktet — lyden! — der røret treffer telefonen (hvis filmen er fra senest slutten av 90-tallet vel å merke). Og som du ser i videoen over, som har samlet flere amputerte telefonsamtaler fra flere forskjellige filmer, virker det nesten som om det er en inneforstått oppskrift på dette i filmens verden: Her legger vi på uten å si hadet!
Har du lagt merke til dette? Hva synes du? Sier du hadet før du legger på?
Ja jeg har faktisk tenkt på det samme selv. Ofte i tv-serier skjer det og jeg har undret meg over hvorfor den som legger på ikke blir oppringt igjen av den han eller henne snakket i telefonen med. Hadde i hvert fall jeg gjort hvis det skjedde med meg. Jeg sier alltid ha det når jeg legger på i telefon samtaler. For meg virker det mer normalt:)
Har lagt merke til det, har tenkt over det og irritert meg litt over det også.
Tror ikke dette påvirker vår måte å «ringe» på, rett og slett fordi vi trenger mellomordene for å holde styr på kommunikasjonen. Jeg sier i alle fall fremdeles hadet. :D
Eg stussa på dette seinast i går. Såg «Jule & Julia» og Julie får telefon frå mora som berre legg på etter å ha sagt noko eg meiner krevde minst eit «Ok» eller «greitt». Hadet betyr at begge parter er klare for å leggje på, så enkelt er det.
Godt det er flere som legger merke til dette. Jeg satt faktisk og tenkte på dette i dag. Og jeg sier selvfølgelig hadet.
Før trodde jeg rett og slett dette var noe typisk amerikansk, på samme linje som å bruke sko innendørs, eller spise middag foran tv’n. Men det er nok som du sier, at smalltalket og detaljene er valgt bort…
Jeg har så vidt tenkt på det, men nå først går det virkelig opp for meg! Det som fikk meg til å tenke på det (tror jeg) er at pappa’en min har slutta å si hade, han også. Han legger bare på. Så da gjør jeg også det, men bare hvis jeg blir veldig irritert ;p
Jeg hadde ei i klassen min som spurte engelsklæreren om man bare la på i USA :) Hadde noen gjort det med meg, uten så mye som et hei eller hadet, hadde jeg nok blitt lettere gretten…
Jeg irriterer meg både over dette, samt at alle laken er formet som en L – lakenet dekker alltid opp til armhulene på damene i sengen, men kun til midjen på mannen. Sukk.
Jeg har tenkt på det samme, bortsett fra at jeg har lagt merke til at det bare er i amerikanske filmer de gjør det. Kanskje det er en noe ubevisst merknad fra min side, men jeg kan ikke huske å ha lagt merke til at ingen sier «ha det» i andre filmer enn amerikanske.
Jeg har tenkt at det kanskje er sånn de gjør det i Amerika; at det ikke er mer å si, og «ha det» er en unødvendig ord å ytre etter at poenget allerede har kommet fram, så da er det bare å legge på? Ikke vet jeg.
Hehe…=) Kul videosnutt. Jeg har igrunn aldri tenkt over at de aldri sier hade i filmene, men jeg stusser på det når jeg snakker med mannen min i telefonen og bare får høre «greeeeit» før han legger på. Med han så er ordet «greeeit» ett slags hint om at nå er samtalen over og nå må han legge på. Det tok litt tid før jeg skjønte det, og jeg lurer stadig vekk på om det er noen andre som går og stusser over det.
Også hender det ofte at jeg føler jeg legger på for fort, og jeg blir stående etterpå og lure på om jeg husket å si hade før jeg la på. Jeg har hatt lyst til å ringe tilbake til personen bare for å spørre «unnskyld, men husket jeg å si hade før jeg la på, eller bare la jeg på? Jeg er ikke sur altså.», men det ville jo også blitt for rart.
Dersom de i filmene «har det slik som jeg av og til har det», kan det hende at samtalen er så sterk og tankevekkende at man ikke klarer å samle ordene til ett HADE før man legger på. Slik har jeg det iallefall ofte. Det er akkurat som om at når samtalen nærmer seg slutten, er hodet mitt så fullt av ting at jeg ikke har mere å si, og bare legger på, -og dermed blir stående usikker etterpå og lure på om jeg sa hade i det hele tatt.