Hva betyr Elefantzonen for meg?
fredag 10. juni, 2011 kl. 23:35 av binka

Forrige søndag laget jeg en leserundersøkelse hvor et av spørsmålene er: Hva betyr Elefantzonen for deg? Jeg var veldig spent på hva folk ville svare her. Det er kanskje jeg som skriver Elefantzonen, og jeg kan gjøre et forsøk på å si det jeg vil si. Men det er den som leser og oppfatter som bestemmer hva det betyr. Jeg håpet jeg ville få noen svar som kunne beskrive bloggen min utenfra, på en måte jeg ikke kan selv, og kanskje gi meg noen idéer til hva jeg kan forsterke, eller bare hvordan jeg kan presentere meg selv og bloggen for noen som ikke har hørt om den før. Her er noen av svarene jeg fikk:
- Elefantzonen vekker tanker jeg ikke visste jeg hadde og gjør meg nysgjerrig. Jeg bruker vel Elefantzonen som en kilde til inspirasjon og avkobling, samtidig som jeg kan si til dem rundt meg at jeg gjør noe fornuftig.
- Elefantzonen er en blanding av mye av det jeg interesserer meg for, som kreativitet, filosofi, skriving og film. Det du skrev om å være introvert/ekstrovert treffer meg veldig, fordi det er sånne ting jeg kan gå rundt å tenke på.
- Elefantzonen er en blogg som jeg går til fordi jeg synes den er gjennomført og inspirerende, det er mange gode råd der, både til meg som forfatter/blogger/kreativ.
- Et pustehull i hverdagen, mange av innleggene insprirerer meg til å gjøre kreative ting på en ny måte, spesielt når det gjelder skriving. I tillegg gjør bloggen meg ofte glad.
- Å lese Elefantzonen er som å drikke en god kopp kaffe eller lese et kapittel av favorittboka. Jeg har lest bloggen din jevnlig i flere år, du skriver om emner som jeg også finner interessante, og det er spennende å følge med på hvordan det går med deg.
- Elefantzonen handler om å legge merke til detaljene i hverdagen, stille spørsmål og undres/fascineres over hvordan alt henger sammen.
- Fint med en blogg som prøver å gi noe til leserne. For meg virker det som om mange blogger for å bekrefte/bygge opp under sin egen identitet, mens du virker genuint begeistret for det du poster. Det virker som om det er ting du liker og virkelig har lyst til å dele med folk. Det synes jeg er kjempeflott!
- Det er et slags fristed hvor du har laget en helt nye verden, man kan slappe av og puste ut der.
Utrolig fint og mye mer realistisk enn jeg hadde klart å sett det fra «denne siden av skjermen». Jeg liker tanken om Elefantzonen som et fristed, og som vekker tanker du ikke visste du hadde. Jeg liker å kunne inspirere til å være kreativ, og at alle disse opplevelsene gjelder like mye for den som leser bloggen som for den som skriver den. Dette er mitt fristed hvor jeg skriver når jeg trenger en pause. Jeg legger mer merke til detaljer når jeg vet at jeg skal skrive om dem her. Det å skrive dette hjelper meg også til å holde skrivingen i gang, og bli mer kreativ.
Men jeg var også veldig glad for at jeg fikk et svar på dette spørsmålet som var litt mer syrlig. Jeg håper jeg har presisert nok at jeg setter stor pris på kritiske tilbakemeldinger. Og selv om man ikke kan gjøre alle til lags er det gøy å se en bredde i oppfatningene av bloggen. En grunn til at å få en annens blikk er gull verdt. Her er et annet svar jeg fikk:
Ikke noe spesielt – det er en god blogg og du skriver godt om fine tema, men jeg føler du gir for lite av deg selv til at bloggen egentlig fester seg i minnet. For upersonlig, overfladisk på et vis. Du virker dessuten veldig opptatt av å bygge opp denne bloggen til noe mer – Hva da? Hva betyr Elefantzonen for Deg?
Spennende observasjon! Jeg har vært mye fram og tilbake på hvor personlig jeg vil at denne bloggen skal være. Jeg lurt på å gjøre den mer til en slags fagblogg om skriving og inspirasjon. Jeg har også vært innom tanken på å gjøre Elefantzonen om til et community hvor det ikke bare er jeg som skriver innleggene, men mange forskjellige stemmer. Men det at jeg ikke har gjort noen av delene enda tyder kanskje på at jeg er veldig vant til å ha bloggen sånn som den er. I starten i 2002 var ikke blogg en gang et anerkjent ord, og det var langt mindre vanlig å være så personlige på nett som det er nå. Kanskje er det noe av det som henger igjen hos meg?
Jeg har fått flere tilbakemeldinger på at jeg kan være mer personlig i innleggene mine. Jeg synes jeg legger mye av det personlige mellom linjene i det jeg skriver. På internett er man kanskje vant til at personlig info er veldig rett fram. Og det er også noe å tenke på: Hvordan skiller man mellom personlig info og det som er personlig? Når det gjelder det at bloggen kan oppfattes som upersonlig og overfladisk, synes jeg det er overraskende, siden jeg personlig ikke er noen av delene. Og måten jeg tenker på dette forklarer kanskje saken. Jeg tenker på bloggen som noe jeg har, ikke som jeg er. Kanskje det rett og slett har blitt sånn at man forventer at folk skal være personlige på nett, og at jobb og privatliv blir ett.
Her passer det å vise et annet innspill jeg fikk:
Av og til skulle jeg gjerne ha visst bittelitt mer om Binka. Du skriver jo både personlig og skjermer privatlivet godt, og det er helt sikkert et bevisst valg fra din side. Likevel, av og til blir det enda bedre å lese tekster som ikke omhandler deg, dersom jeg hadde visst litt mer om _deg_ og hvorfor du tenker som du gjør.
Og en til:
Kanskje at den hadde blitt litt mer personlig? Ikke sånn at du skal legge ut om hele privatlivet ditt, men jeg har lest Elefantzonen en god stund nå, og likevel vet jeg veldig lite om hvem du er, hvor du kommer fra, og hvem som er forfatteren bak det hele. En tale kan være så god den bare vil – men det er ikke det samme om den anonyme taleren er surret inn i et heldekkende teppe.
Dette er veldig fine innspill som ikke bare inspirerer meg, men som også er superinteressante i seg selv. Det får meg til å tenke på hvordan det å blogge er noe av det samme som å bygge opp karakterer i en fortelling. Jeg har definitivt tenkt for lite på det på den måten. Tenk at jeg kan være karakteren. Å tenke på blogging som litteratur gir meg mye. Når vi bygger karakterer i fortellinger handler det om å vise svakhet hos karakteren for å gjøre den levende, og verdt å leve seg inn i. En interessant karakter gjennomgår en forandring, møter hindringer, og har særtrekk og detaljer som får henne til å feste seg i minnet. Noen karakterer er flate, andre ikke. Kanskje det er på tide å løfte på sløret.
For et fantastisk innlegg, Kari Sabine! Ja, for det er jo det du heter. Ikke Binka. Men nå skjønte jeg plutselig hvor Binka kommer fra. Så fint!
Jeg må bare si det, selv om jeg har sagt det mang en gang, du er virkelig en stor inspirasjon for meg. Alle innleggene dine er så gjennomtenkte, så gjennomførte og så kvalitative! Jeg synes du er utrolig flott.
At du nå tenker og undrer deg over om du skal «løfte på sløret» som du sier, det vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om. Jeg hadde jo syntes det hadde vært spennende å se mer hvem du er, men samtidig er det jo litt av denne mystikken rundt hvem du er som gjør bloggen din ekstra interessant. Har du tenkt over det? Tenk det nøye om før du gjør noe, og hvor mye du vil gjøre. Jeg er utrolig interessert i å få vite hvem du er, men det er også et av momentene i hvorfor bloggen din er så interessant. Hvem er så denne piken bak Elefantzonen?
Takk, Caroline. :) Hvordan skjønte du hvor navnet Binka kommer fra ut ifra dette?
Kari Sabine = KAri saBINe = Binka.
Kanskje hele feil? Haha.
Det hadde forøvrig ingenting å gjøre med innlegget ditt, jeg bare kom på det da jeg leste det, he he.
Jeg synes du balanserer personlig og privat veldig godt her på bloggen. Det at jeg er nysgjerrig på hvem du er gjør ikke noe fra eller til på hvorvidt jeg fortsetter å lese denne bloggen. Den kan fint stå på egne ben, eller rettere sagt: Det du skriver her kan stå på egne ben, og du har en troverdighet i det du skriver gjennom å skrive reflektert og godt over tid. En troverdighet som muligens kunne ha vært styrket ved at du frontet deg selv som person mer, men samtidig er det befriende med kanaler der innholdet mer enn personen bak er grunnen til at jeg trekkes til dem.
Om du velger å være mer privat her må være helt opp til deg og hvor du selv vil legge lista. Du er jo på mange måter en offentlig person, og du bestemmer grensene, ikke leserne dine.
Men dette er en av mine kjepphester om dagen: Alt trenger ikke å være selvbiografisk!
Tenk at jeg ikke hadde fått med meg den leser undersøkelsen din.. Trist. For det hadde vært gøy å skrevet noe rundt det. Men jeg kan jo si noen ord nå? =)
Jeg har fulgt bloggen din i minst 5 år nå, og det har vært veldig spennende og gøy å se deg utvikle deg videre til det du har blitt idag. Det er fortsatt spennende å se hvor du er på vei hen, og jeg har alltid vært takknemlig for den høye kvaliteten du har i teksten din, og også fotografiene..! =)Du skriver så levende og boblende, -og jeg kommer ALDRI til å glemme innlegget om den blå streken, som handlet om noe så enkelt, men likevel var så herlig å lese.
Jeg har også vært utrolig takknemlig for å ha denne bloggen å stikke innom, siden den holder ett jevnt og stabilt nivå ang materiale, -i motsetning til min egen blogg som virrer fra den ene kanten til den andre, og egentlig aldri finner noe fast holdepunkt, -og i motsetning til motebloggene, fjortisbloggene osv, som for meg blir bare….luft. Jeg trenger litt dypere tenkemateriale av og til, og da vet jeg hvor nettleseren skal peke hen; elefantzonen.
Og dessuten så sier jeg meg enig i denne kommentaren:
«Fint med en blogg som prøver å gi noe til leserne. For meg virker det som om mange blogger for å bekrefte/bygge opp under sin egen identitet, mens du virker genuint begeistret for det du poster. Det virker som om det er ting du liker og virkelig har lyst til å dele med folk.»
Men ja, av og til har jeg savnet litt mere personlig om deg og ditt, men samtidig er jeg glad bloggen din ikke blir en slik dagboksak alá facebook som utbroderer alt som skjer i livet. Med facebook som referanse, kan jeg klart si at jeg egentlig er litt lei av å se og høre ALT og hver minste detalj av hva som skjer i livene til folk…:( Da er det mere interessant å høre om mannen på bussen eller toget som tygget tyggis så høyt at du ble irritert…=)