Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Håndskrift

Dagens notatbokskribling. Tenkte at jeg like gjerne kunne legge det ut som den er. Jeg synes nemlig det er veldig spennende å se håndskriften til andre. Jeg liker idéen om en sammenheng mellom håndskrift og personlighet. Når jeg tenker på håndskrift er jeg ikke opptatt av at det skal være estetisk pent — men at håndskriften er karakteristisk! Og at den som skriver ikke kunne tenke seg å skrive på noen annen måte. Det gjør skriften pen i seg selv. Sånn som du skriver når du ikke bryr deg.

Men hva er det som bestemmer hvordan du former den formen på bokstavene som bare du gjør, men som likevel ligner på noe som skaper mening, og som vi alle forstår? Hva er det som gjør at noen skriver smått og andre skriver stort? Noen skriver m-er med lange bein, andre med korte. Noen skriver bokstaver som lener seg en fremover, som en gjeng sprintere i startblokker. Noen skriver dem kompakt og sammenpresset, som tilskuere på en konsert. Eller enkle og ledige, som om hver bokstav har på seg pysjamas: Eller enda bedre, har en personlighet hver for seg selv. Men har bokstavene de samme personligheten som personen som lager dem?

Da jeg var yngre la jeg oftere merke til små detaljer i andres skrift. Jeg testet bevisst ut mye for å finne ut om jeg klarte å skrive sånn selv. Hvis jeg hadde et eksemplar av noe som noen hadde skrevet for hånd, prøvde jeg gjerne å etterligne hvordan de skrev. Sakte og nøyaktig. Da det ikke lignet skjønte jeg ikke hvorfor. Men så innså jeg at det hadde noe med farten å gjøre. Hvordan farten vi skriver i påvirker utseendet på bokstavene, og lurer inn en krøll her og en der, som vi ikke en gang tenker over.

Av og til når jeg skriver fort for hånd og hodet mitt er et helt annet sted, blir jeg plutselig dratt tilbake til arket: Hvordan fikk jeg til å skrive g-en sånn? Jeg prøver å skrive den på nytt, slik som den forrige, men jeg får det ikke til! Det er som å etterligne håndskriften til noen andre igjen. Så fortsetter jeg å skrive, men etter en stund, i et annet ord, dukker den opp igjen! Denne rare bokstaven som jeg ikke klarer å forklare. Den bare dukker opp. Fra det ubevisste et sted. Noe av det som gjør håndskrift veldig fascinerende og interessant.

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS