Håndskrift
torsdag 2. juni, 2011 kl. 22:56 av Binka
Dagens notatbokskribling. Tenkte at jeg like gjerne kunne legge det ut som den er. Jeg synes nemlig det er veldig spennende å se håndskriften til andre. Jeg liker idéen om en sammenheng mellom håndskrift og personlighet. Når jeg tenker på håndskrift er jeg ikke opptatt av at det skal være estetisk pent — men at håndskriften er karakteristisk! Og at den som skriver ikke kunne tenke seg å skrive på noen annen måte. Det gjør skriften pen i seg selv. Sånn som du skriver når du ikke bryr deg.
Men hva er det som bestemmer hvordan du former den formen på bokstavene som bare du gjør, men som likevel ligner på noe som skaper mening, og som vi alle forstår? Hva er det som gjør at noen skriver smått og andre skriver stort? Noen skriver m-er med lange bein, andre med korte. Noen skriver bokstaver som lener seg en fremover, som en gjeng sprintere i startblokker. Noen skriver dem kompakt og sammenpresset, som tilskuere på en konsert. Eller enkle og ledige, som om hver bokstav har på seg pysjamas: Eller enda bedre, har en personlighet hver for seg selv. Men har bokstavene de samme personligheten som personen som lager dem?
Da jeg var yngre la jeg oftere merke til små detaljer i andres skrift. Jeg testet bevisst ut mye for å finne ut om jeg klarte å skrive sånn selv. Hvis jeg hadde et eksemplar av noe som noen hadde skrevet for hånd, prøvde jeg gjerne å etterligne hvordan de skrev. Sakte og nøyaktig. Da det ikke lignet skjønte jeg ikke hvorfor. Men så innså jeg at det hadde noe med farten å gjøre. Hvordan farten vi skriver i påvirker utseendet på bokstavene, og lurer inn en krøll her og en der, som vi ikke en gang tenker over.
Av og til når jeg skriver fort for hånd og hodet mitt er et helt annet sted, blir jeg plutselig dratt tilbake til arket: Hvordan fikk jeg til å skrive g-en sånn? Jeg prøver å skrive den på nytt, slik som den forrige, men jeg får det ikke til! Det er som å etterligne håndskriften til noen andre igjen. Så fortsetter jeg å skrive, men etter en stund, i et annet ord, dukker den opp igjen! Denne rare bokstaven som jeg ikke klarer å forklare. Den bare dukker opp. Fra det ubevisste et sted. Noe av det som gjør håndskrift veldig fascinerende og interessant.
Håndskrift er fascinerende.
(Funker ikke html får det bare være.)
Det er veldig mye ved mennesker jeg synes er fascinerende. Jeg liker å ta bilde av ansiktene til folk uten at de vet det. Jeg synes ofte bildene blir bedre da. De blir mye mer interessante. Vanskelig å kopiere. Akkurat som håndskrift, tenker du over det, får du det ikke til.
PS:
Jeg skjønte ikke siste ordet i nr 4 og i nr 5.
Og hvorfor (bare) Vimeo, egentlig?
Ja, jeg er nysgjerrig.
Hei! :)
Helt enig i det med bilder av mennesker. De fleste blir veldig selvbevisst når det blir tatt opp et kamera, og det er ikke nødvendigvis sånn man er til vanlig.
Siste ord i nr. 4: illustrasjoner. Siste ord i nr. 5: jQuery.
Godt spørsmål det med Vimeo … Det var egentlig litt ubevisst at jeg skrev det. Jeg ser mye som ligger på YouTube, men føler at det er for mye støy der. De beste videoene jeg kommer over, finner jeg på Vimeo. Dessuten, webdesigner som jeg er, synes jeg måten Vimeo-videoer vises på (play-knapp, volum osv.) ser mye finere og renere ut enn måten YouTube-videoer vises på.
Jeg tror håndskriften gjenspeiler personligheten til folk! Min er stor, litt rotete og veldig «krussedull»- preget mens jeg har ei rolig venninne som har veldig liten, pen løkkeskrift. Begge deler gjenspeiler oss i hvert fall! Kult å se din håndskrift også!
Prøver å sende mail til deg – men får bare feilmelding?
Er det en stor fil? Kanskje mailboksen er full. Prøv å sende til design@elefantzonen.com
Ja, håndskrift er fascinerande. Eg tykkjer det seier noko om personen som skriv. Eg er òg glad i notatbøker. Det kan kome så mykje uventa og artig, berre eg har ei for handa (eller i veska!).
Flott blogg du har. Glad eg snubla over den. Eg kjem til å fylgje deg vidare her!
Når man ser på hvordan jeg skriver, skulle man nesten tro jeg hadde et snev av spaltet personlighet. I løpet av et A4-ark kan jeg gå fra runde, myke og søte bokstaver til harde streker til gammeldags løkkeskrift.
Og jeg må ha linjert ark for å kunne skrive setninger i rette linjer. Ulinjert ark gjør at alle setningene mine skråner oppover på slutten.
Dette innlegget liker jeg utrolig godt. Du har en vakker håndskift som gjør seg i en notatbok. Slik at det blir en skatt.
Jeg er ofte innom binka.no. Gleder meg til den er oppe :)