Min eksamensoppgave

To lodd. Nei, ikke flakslodd. Jeg løfter dem hver gang jeg skal blunke. Det ble en lang natt. Det ble en veldig tidlig morgen. Men jeg må tydeligvis ha hatt litt flaks likevel. For jammen klarte jeg å bli ferdig. Du vet at du er trøtt når du er på Posten og kjøper bobleplastkonvolutt, og du trykker inn de fire sifrene, men for et øyeblikk kommer du ikke på hva som skjer etter det nå igjen.

I videoen over kan du se hva jeg har kludret med. Den er laget med 8mm-appen på iPhone. Det var en sjarmerende tanke, men som du (ikke) kan se, så er det så godt som umulig å lese den minste skriften. Derfor har jeg lagt til alt språklig i en PDF som du kan laste ned her om du vil. Værsågod.

Latent er det som er skjult og usynlig. I videoen kan du forhåpentligvis se mer hvordan tekstene har blitt til. Alt er klippet og bearbeidet fra avisa Dagens Næringsliv. Tegneblokk fra Muji. Prosjektet er inspirert av Tree of Codes av Jonathan Safran Foer og Newspaper Blackout av Austin Kleon.

Ting jeg har funnet ut

1. At det som virker lett ikke nødvendigvis er det.
2. At det er en grunn til at copy+paste har blitt digitalisert, og at du savner ctrl+z når du lager tekst i det analoge tekstbehandlingsprogrammet: saks, lim og papir.
3. At du som regel har dårligere tid enn du tror.
4. At litterær sampling gir veldig mange gode idéer og impulser til ting du kan skrive videre på (med penn, ikke med saks).
5. At det er umulig å få skrivesperre når du har en hel avis foran deg å klippe fra.
6. At du får sperre heller fordi du har for mye materiell å velge mellom.
7. At veldig mye kan bli veldig annerledes, og veldig deg hvis du bare forandrer litt på det.
8. At alt er remix.
9. At jeg vil gjøre dette igjen, og kanskje prøve å modifisere en hel bok slik som Tree of Codes.

Det ekle eksamenssuget i magen. Tiden som går og du ikke kan stoppe. Følelsen av at det må være perfekt på første forsøk. Må vekk. Jeg glemmer det hele tiden. Kanskje litt ustødighet ikke er så ille. Men nå er det ferdig. Og jeg kan lukke øynene. Litt.