Dette forandrer alt
torsdag 26. mai, 2011 kl. 21:28 av binka
This changes everything. The industry is dead. There has never been a better time to be an artist.
— Seth Godin
PressPausePlay Official Trailer fra House of Radon på Vimeo.
Før fantes det profesjonelle artister. Man gikk til fotografen for å bli fotografert. Nå er alle fotografer, filmskapere, skribenter, musikere. Med seg selv, en laptop og internett kan de fleste gjøre det meste. Alle er skapere, alle er forbrukere. Det kreative landskapet forandrer seg, og det påvirker hvordan vi skaper, distrubuerer og konsumerer kreative arbeider. PressPausePlay er en dokumentarfilm om håp, frykt og digital kultur. Jeg har ikke klart å finne den i sin helhet på nett enda, men gjennom hele prosessen har filmteamet publisert smakebiter, teasere og intervjuer. Noen av dem kan du se i dette innlegget. Flere videoer kan du se her. Sjekk også PressPausePlay.com.
Jeg blir fylt med en sånn inspirasjon og fremtidsoptimisme av å observere dette. Jeg kjenner jo alt dette på kroppen selv. Når du blogger er du min egen redaktør, sekretær, skribent, fotograf, markedsfører, alt. Jeg er en del av en generasjon som knapt kan forestille seg noe annet. Neste generasjoner vil i hvert fall ikke forstå hva vi snakket om da vi snakket om å legge bokmanuset i en konvolutt og sende det til et forlag. Eller å sende et leserinnlegg inn til en avis når du kan spre idéer raskere ved å publisere det på din personlige blogg. Og kanskje få mer ut av det på sikt også.
PressPausePlay Sneak Peek #1 – Seth Godin fra House of Radon på Vimeo.
Alt dette får meg til å lure på min egen, kreative utdanning. Hvis alle kan litt av alt, hvis industrien er død og det ikke lenger finnes profesjonelle kreatører, hvis det går den veien — blir utdanning mer viktig? Eller mindre? Hvem skal jeg bli? Eller kanskje mer spesifikt: Hva skal jeg bli? Før skulle jeg bli forfatter. Nå tenker jeg mer på det som en som jobber med tekst. Og andre ting. Forskjellige ting. Sammensatte ting. Som varierer. Hva skal man kalle det yrket?
Det føles som en vei som blir til mens man går. Jeg har ikke noe mål med min kreative utdanning. Før utdannet man seg da man hadde funnet ut hva man skulle bli. Jeg utdanner meg fordi jeg skal finne ut hva jeg skal bli. Det er rart. Jeg vet ikke hva det betyr. Hvordan skiller man seg ut i en verden der alle kan litt av alt? Ved å spesialisere seg? Ved nettopp å ha en utdanning? Er man automatisk profesjonell etter ferdig utdanning? Eller må det først penger inn i bildet? Det virker som om fremtiden ikke handler om penger. Ikke først og fremst. Det handler heller om to make a point og eksperimentere, om å utvikle seg selv om person, som kreatør, om å oppdage og spre idéer, om flaks. Det handler om å slå an. Handler det om å være populær? Er fremtiden egentlig ganske subjektiv og bråkete?
Jeg er egentlig enig med deg i at det ikke virker som om penger er fremtiden. Kanskje er nysgjerrigheten i ferd med å innfinne seg igjen (hvis den har vært borte)? Det hadde ikke gjort noe om skapergleden ble koblet opp mot å søke etter både røtter og det originale. Jeg vil heller ha det, enn noe populært og bråkete.
Fint skrevet!:)
Hei! Jeg liker heller ikke det bråkete … kampen om oppmerksomhet. Men samtidig: Siden så mange vil det samme, så mange kjemper om å være originale, nysgjerrige, og den mest originale – hva blir resultatet?
Når det gjelder penger: Selv om jeg ikke tror fremtiden handler om penger, så handler fortsatt alt om penger til en viss grad. Men jeg er optimistisk i forhold til å drive med idealistiske prosjekter, og at det blir større muligheter for å tjene penger på hobbyen sin.
Dette innlegget treffer meg rett ved hjerterota. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, og tror derfor dette blir en nogenlunde kort kommentar (som så gjerne skulle vært en hel samtale). Men, jeg synes det er lettende og ikke mindre skummelt. Det er lettende å vite at man kan finne ut hva man vil i løpet av studiene, men samtidig er det vanskelig å vite det faktum at man er en pitteliten fisk i et gedigent hav, og at man derfor må stå på enda hardere for å bli det man vil, som man igjen ikke vet?! Haha. Jeg slutter på fotoskolen etter ett år, og skal prøve så hardt jeg kan å satse på musikken. Å vite at jeg er en liten fisk av fotografer har nok litt skyld i den beslutningen, samtidig som jeg ikke føler at jeg har gidd opp fotografi. Jeg er en enda mindre fisk som fløytist, men lidenskapen for foto har vel aldri vært der på samme måte som med musikken. Man må jo tross alt gå på veien for å se hvor den fører hen :) Dette ble litt rotete, men forhåpentligvis forståelig.
Hei, Ane! Kanskje noe av det viktigste er å ikke prøve å definere seg selv. Jeg liker tanken om å kombinere forskjellige yrker, la dem gå over i hverandre. Jeg tror også det blir lettere med tanke på større tilgang på ressurser. Men det er mange forskjellige måter å være fotograf, og like mange å være musiker. Det kommer helt an på stil og smak og idéer. Jeg tror det gjelder å skille seg ut! :)
Takk for at du kommenterer!
Supert innlegg, og viktige tankar!
Takk! Jeg er glad for at du likte det.
«The industry is dead.»
Jeg håper det er sant. Så kulturen kan bli fri igjen. Som den var før. Uavhengig av mennene i dress*
[…] Finn ut hvorfor i videoen over. Hvis du likte dette innlegget, liker du kanskje også Visdom og Dette forandrer alt. Jeg merker at jeg er veldig fascinert av gamle mennesker med visdomsord. Gamle mennesker og barn. […]