Skriver vi mer utadvendt på kafé?
onsdag 25. mai, 2011 kl. 20:49 av Binka
I DN-magasinet 21. mai var det en artikkel om kaféen som det nye kontoret. La Oficina er en litt annerledes kafé i København. Alle sitter og jobber.
Stedet kombinerer det tradisjonelle kontorfellesskapet med en blanding av klubb og kafé. Alle som går der er medlemmer for en sum i måneden. De jobber som selvstendig næringsdrivende eller frilansere innen forskjellige felt. De er selgere, advokater, webdesignere. Operasangere. De kommer hit noen ganger i uka for å samarbeide og knytte bekjentskaper.
Men folk sitter på kafé og jobber overalt. Med trådløst nett, egne ressurser, og veksten i kreative næringer blir arbeidsplassen et sted som svirrer rundt i luften. Et annet sted i artikkelen, på en mer alminnelig kafé i Oslo, er det et lite intervju med forfatter og journalist Mette Karlsvik. Hun snakker om hva det å skrive på kafé gjør med teksten. Den blir mindre innadvendt. Man bruker et annet språk i offentligheten enn man gjør hjemme, sier hun. Kaféomgivelsene setter deg i en annen modus.
Det synes jeg er spennende! Jeg liker veldig godt å gå på kafé når jeg skal lese eller skrive, eller bare skrible litt i notatboka for å finne idéer. Når jeg skal starte på noe nytt, eller sitter fast, fungerer kafé-besøk som en inspirerende start, eller produktivt avbrekk. Du tar på deg litt annerledes klær enn når du sitter hjemme — litt krøllete og rar etter å ramle rett fra frokostbordet og inn i arbeidet. Du plukker opp deg selv, og du føler deg bedre. Finere. Fjongere. Og teksten blir det også.
Dette med å skrive mer utadvendt får meg også til å tenke på hvordan skriving på kafé påvirker utadvendte personer i forhold til innadvendte. Jeg er jo innadvendt. Og ulikt enn man skulle tro: Jeg føler meg anspent når jeg skal skrive, tenke, lese noe i et helt stille rom. Bevegelse, miljølyder, små og store observasjoner, da føler jeg meg på plass og fokusert. Kafé-rusen får meg gjerne også til å ville gå tilbake til min egne skrivestue for å fortsette arbeidet der. Litt friskere. Litt luftigere. Som å gi seg selv (og teksten) en makeover.
Hva føler du? Liker du å skrive/lese/tenke/jobbe på kafé?
Jeg liker veldig godt å skrive på kafé når jeg har mye jeg må få gjort. Hvis jeg sitter hjemme blir jeg veldig lett distrahert av blogger, facebook og twitter, mens hvis jeg sitter på kafé innbiller jeg meg at alle som sitter rundt meg ser hva jeg driver med, og da blir det litt mer press på meg til å holde Word-dokumentet oppe. Så for meg er det å ta med laptopen på kafé mest om å være effektiv, i tillegg til at det er fryktelig godt å komme seg litt ut av huset også:)
Hei, Nina! Takk for kommentaren din. Kult at du også har det sånn. Press for å disiplinere seg selv funker ofte for meg også. :) Rart det der. Men jeg synes ikke kafé-jobbing skaper bare press. Det gir også noen naturlige avbrekk og pauser. Det liker jeg også.
Jeg leser mye på kafé og blogger ofte der. Det er faktisk noe med den småbråkete stemninga som gjør at jeg lettere lukker meg inn og konsentrerer meg om min egen lille boble, mens hjemme søker jeg oftere ut og lar meg distrahere.
Ja, ikke sant? Den der konsentasjons-bobla som man havner i. Skikkelig fint. Og ganske merkelig egentlig. Man går ut i «verden» for å komme lenger inn i seg selv. Og der det ikke er noe oppsiktsvekkende å observere, altså hjemme i seg selv, der er omgivelsene alt man klarer å fokusere på.
Takk for at du kommenterer!
Ja det hender jeg faktisk har med meg penn og papir da jeg sitter på kafe. Jeg føler jeg får flere ideer. Aldri helt skjønt hvorfor, det er bare slik;) Jeg har sjelden med meg selve pc-en men penn og papir så absolutt:)
Takk for kommentaren! Jeg tror kanskje man blir litt mindre kritisk til idéene sine når man er på kafé, det føles i hvert fall sånn for meg. Alle idéer virker supergode! Kanskje den kritiske sansen tar en pause. Og man trenger jo den også, etterhvert, men når jeg starter opp med noe, eller er nede i en bølgedal, så er det bare flott å kunne være i den «jeg kan klare alt»-modusen for en liten stund. :)
Liker veldig godt å lese på kafé, men blir sørgelig lett distrahert. Dermed lite produktivt når det kommer til skriving.
Husker tilbake til da jeg gikk på universitetet. Da var det lettere å studere/lese i kaféen enn det var på lesesalen, men kunne ikke sitter der å skrive oppgave. Da ble det bare fjas.
For min del må jeg være litt rufsete, gjerne veldig rufsete for at jeg skal være kreativ. Jeg må kunne krølle meg i sofa, trekke til meg knærne og bare være.
Godt folk er forskjellige. :D
Hei, Siven!
Spennende at du føler det annerledes. Det er bare bra! :D
Jeg tror jeg føler meg litt for trygg i en sånn rufse-krølle-modus, der blir det fjas for meg, kanskje i mangel på impulser? Er ikke helt sikker. Jeg trenger mer dynamiske omgivelser.
Det kommer vel kanskje litt an på hva en skal skrive. Jeg skriver jo stort sett sak og teoritekst. Dikt eller annet kreativt er ikke noe jeg beveger meg mye i.
Men kan sitte i timesvis bare for å se på folk på kafé. Helt klart ett av mine favoritt»steder».
Jeg tror ikke det gjelder bare dikt eller annet kreativt. Jeg mener at det meste man skriver kreativitet, fra poesi til sakprosa. I den artikkelen i DN-magasinet som jeg skriver om i innlegget, så sier Mette Karlsvik at hun begynte å bruke kaféen som arbeidssted, i første omgang for å skrive journalistiske tekster.
Jeg tror det kan gjøre noe med språket, uansett språk. Om man skriver en fagtekst, og føler den blir for tørr, eller innsnirklet, kanskje noen timers kaféjobbing kan hjelpe på å gjøre den mer presis. Fordi man blir påvirket av det menneskelige og kommunikasjonen rundt seg.
Godt mulig du har rett. For min del har jeg bare for lite erfaring med ulik type tekst.
Fin idé da. Skal kanskje prøve en dag, men jobben min er gjerne ikke overførbar til det offentlige rom.
Jeg har gjort det én gang, og det var i grunn det. Jeg ville sitte hjemme når jeg skriver eller leser.. Til og med når det kommer til eksamenslesing og oppgavesrkiving foretrekker jeg å være hjemme. Enkelt og greit fordi jeg jobber best på kveldstid, om natten.. Og, så føler jeg meg så dum når jeg drar på kafé alene -alle de andre ser ut som om de var født i lokalet, og jeg tenker «nei, jeg tror jeg vil hjem jeg».
Hei, Neá! :)
Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Interessant at du påpeker akkurat det. Jeg var heller ikke vant til å gå på kafé alene før. Det føltes veldig rart, og jeg følte meg litt ukomfortabel. Husker egentlig ikke hvordan jeg kom over det, men jeg la vel merke til at veldig mange av de som sitter på kafé faktisk sitter der alene. Det er kanskje ikke det første man legger merke til når man ikke sitter der selv. Men etterhvert som man observerer vil man se at de faktisk bare sitter der alene, leser litt, skriver kanskje litt, ser litt ut i luften, trykker litt på mobilen, og etter en stund går de. Ikke noe spesielt, bare helt vanlig. Når man sitter der selv titter man jo på de som kommer og går, og kjøper noe, og bytter plass. Uten at man tenker noe spesielt om det. De fleste er opptatt med sitt. Og en ting til: Folk flest er veldig like. Det oppdager man etter å ha observert dem en stund. ^_^ Tenk på deg selv som observatøren, ikke den som blir observert. Det funket i hvert fall for meg. :)
Jeg tror nok at man generelt får flere inntrykk av å sitte på en café, derav skriver man bedre. Men nå har ikke jeg skrevet så mye på cafeer i mitt liv. Kan bare tenke meg til det. Men jeg skal prøve!
Åh, jeg har akkurat oppdaget kaféskriving/ -lesing, og jeg elsker det. Det er akkurat som rastløsheten kureres, og energien frigjøres til det jeg egentlig skal skrive eller lese. Blir litt som å lese på bussen for min del, når jeg allerede er på vei dit jeg skal og ikke behøver å tenke mer på dét. Og når jeg sitter på kafé, så slipper jeg å lengte ut, for jeg er jo allerede der. :)
Det fungerer også veldig bra å sitte i bilen på en bensinstasjon også… Det er så mye inspirasjon i det å komme seg ut og se på folk!
Jeg synes det er befriende å jobbe på kafé. På lesesaler og bibliotek er det fryktelig stille og alle er dypt konsentrert, og det får meg til å føle meg utilpass. Om jeg ikke kommer inn i jobbmodus med det samme, føler meg bare tåpelig som sitter der uten å få til noen ting, mens de rundt meg er superproduktive.
På kafé er det annerledes. Der er stemningen mer avslappet og jeg greier å tenke klarere. Jeg blir ikke stresset hvis jeg ikke forstår en oppgave med det samme, da bruker jeg litt tid på å bla i bøkene og se om jeg finner noe relevant eller ser litt rundt i luften mens jeg sakte resonnerer meg frem til en mulig løsning.
Dessuten er det litt godt å omgis folk som mest sannsynlig ikke vet hva du holder på med. Blant andre fysikkstudenter føler jeg at de får med seg hva jeg ikke klarer og dømmer meg på grunnlag av det. Det er jo selvsagt ikke tilfelle, men det er deilig å holde på med sin «egen greie» og vite at ingen rundt deg gjør nøyaktig de samme oppgavene.
Veldig interessant tanke! Liker godt å arbeide rundt mennesker i alle fall, så får man pratet litt med folk som har helt ny feedback og andre syn på sakene. :P
Jeg liker veldig godt å skrive/være/tenke/lese på kafé. Nå i eksamensperioden orker jeg ikke å være på Blindern, så da leser jeg hjemme, og tar som regel et kaféavbrekk hver dag. I hvert fall nesten hver dag. :)