Lydene som forsvant

Telefonen ringte mens støvsugeren var på. Den lå og ristet mot bordoverflaten, mens hybelkaninene forsvant inn i metallrøret. Sammen med støvet, forsvant lydene av vibrasjoner, og de samlet seg i støvsugerposen hvor de ble fanget, helt stille, i vakuum.

I den andre enden av signalene satt noen og hørte på summelyder. Lyden gikk fra røret som lå i hånda, inn i øret, inn i sneglehuset, gjennom trommehinna, inn i hjernen, helt fram til tålmodigheten. Som la røret på plass oppå telefonen i kontoret, på skrivebordet, ved siden av telefonlista. En lang, blå pennestrek, og et nytt nummer ble tastet inn.

Støvsugeren stoppet. Den ble satt inn i kottet. Sammen med støvet, og smulene, og hårstråene, og alle de lydene som bare forsvant.