Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Hvor kommer universet fra?

Hva vet fisken om vannet som han svømmer i hele sitt liv? Her er en fantastisk dokumentar i 10 deler om Albert Einstein. Jeg er så interessert i hvordan verden henger sammen. Det er det mest fascinerende jeg vet om. Jeg er også veldig glad i slike historiske dokumentarer om virkelige mennesker som en gang har levd. Vi har jo hørt så mye om dem, det blir referert til dem hele tiden. Einstein er nesten synomymt med geni. Men hvordan ble det slik? Det er mye som går an å lese, men for meg er å se og lytte den beste måten å lære noe på.

Hvorfor vil vi lære om universet? Fordi vi må! Det starter når vi er ganske små. Vi ser en hvit prikk på himmelen og lærer at det er månen. Og folk har vært der. Da jeg var liten ville jeg bli astronaut. Men så fikk jeg høre at noen astronauter bare forsvinner ut i universet. Kanskje de finner en bedre planet å leve på der ute, og vil ha den for seg selv. Mest sansynlig blir de slukt av det store, svarte mørket. Som vi er en del av. Når universet blir illustrert, er det ofte med en ballong som blåses opp. Universet utvider seg hele tiden. Utover og utover. Men da klarer jeg ikke å tenke på annet enn: Hva er utenfor ballongen? Men det er ikke noe utenfor ballongen. Er det ikke? Nei. Jeg klarer ikke forestille meg det. Det er en rar følelse. Nesten som å prøve å fly. Det går ikke. Det. Går. Ikke. Det er som å kjenne på en mental eller sanselig svakhet. Vi har en iboende evne til å komme forbi den, til å forstå mer. Hvor kommer denne trangen fra?

Når vi snakker om universet og hvordan det blir til, kommer vi ikke utenom å snakke om Gud. Jeg er agnostiker med stor A. Jeg er en stor tviler. Logikken min sier at alt er fysikk. Men følelsene mine skulle gjerne ønske at det var noe guddommelig der ute. Noe som alltid ser deg, selv om du ikke ser det. Noe du kan snakke til inni hodet ditt, og som lytter. Noe som vet mer om deg, enn du gjør selv. Har ikke alle et slikt ønske i seg et sted? Og er det en grunn til nettopp det? Vi har en idé om en Gud fordi vi er skapt av en Gud?

Mennesker har ikke forsket på universet så lenge, i forhold til hvor gammelt det er. Kanskje noen skapninger utenfor vet mer? Å konstatere at Gud skapte alt føles som en endelig konstatering. Et punktum. Det vi ikke forstår utover det, det skal vi ikke vite. Som å legge all undring i Guds hender og sette to streker under svaret. Målet burde være å vite Guds tanker, men på en matematisk måte. Religion er noe av det eneste folk tror på helt uten bevis eller logikk. Er det tradisjon? Religion er noe av det eneste som bare må føles. Og om man velger å se bort i fra Gud, føler man bare en uendelig nysgjerrighet. Religion gir kanskje ro. Å ikke vite gir uro. Men det er viktig! Ro er også å godta sin egen uro.

Hvor kommer universet fra?

  • Big Bang (46%, 18 stemmer)
  • Gud (26%, 10 stemmer)
  • Vet ikke (21%, 8 stemmer)
  • Noe annet (7%, 3 stemmer)

39 personer har stemt.

Loading ... Loading ...

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS