Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Hei, jeg liker deg

Hello, I Like You fra Mixtape Club // via Short of the Week

I dag har jeg blogget i 123 dager på rad. Jeg skriver det kanskje ikke direkte så ofte, men jeg synes det er utrolig stas at det noen som følger med. Noen ganger begynner jeg å tenke på hvor mange timer om dagen jeg faktisk bruker på å lete etter ting jeg kan dele, og skrive ting som jeg tenker på, eller som jeg vil at du skal tenke på. Og det er definitivt verdt det! Et lite høydepunkt i dagen. Selv om jeg ikke alltid får så mye direkte respons i kommentarfeltet, så blir jeg like glad hver gang noen deler et innlegg på Twitter. Uansett ser jeg deg i statistikken. Det motiverer.

Kommentarfelt er ofte den ytre indikatoren om et innlegg er bra eller ikke. Noen bloggere har skrevet at det styrer motivasjonen, hvis de får flere kommentarer får de mer lyst til å skrive. Det synes jeg er synd. Man er jo nødt til å være sin egen motivasjon og respons. Kan jeg stå for dette? Er dette bra? Ja! må du si, hvis du mener det. Så må du stå for det. Forblir kommentarfeltet tomt? Ok. Det betyr ikke at ingen har sett det. Eller følt noe. Eller tenkt. Det betyr bare at de ikke fant ordene de ville skrive tilbake. Jeg leser blogginnlegg hele tiden som jeg tenker mye om, men som jeg ikke av den grunn har lyst til å kommentere. Kanskje fordi jeg er enig med den som skriver, og da føler jeg bare at jeg gjentar det som allerede er sagt. Eller kanskje bare fordi jeg ikke føler for å skrive noe tilbake, noe som skal være der like lenge som blogginnlegget. Og det er ok. Jeg er en taus bloggleser selv. Jeg forstår veldig godt at de fleste leserne mine er det også. Det er bare fint. Fortsett gjerne.

Jeg liker å starte avstemninger, for da får jeg respons fra litt flere enn jeg pleier i kommentarfeltet, og det er gøy. En enkel måte å delta på. Selv om jeg sjelden skriver kommentarer på andre blogger, leser jeg veldig ofte kommentarene som andre har fått. Den største utfordringen med å kommentere et blogginnlegg er å vite hvaslags tone man skal ta. Noen kommentarfelt er veldig snakkete og på grensen til interne. Kommentarene er korte, alt er positivt, og det virker som alle kjenner hverandre. Det er som å være i bursdagsselskapet til en fremmed.

Det er vel kanskje bloggerens oppgave å antyde hvordan hun vil ha det. Men riktignok — lesernes oppgave å styre hvordan det faktisk blir. Så gi meg gjerne kritikk. Fortell meg det om jeg er kjedelig. Si gjerne ifra om du ville gjort noe annerledes. Jeg tåler det! Jeg blir i hvert fall mye mer takknemlig for syrlig, men ærlig kommentar, enn en framtvunget, pakket inn i bomull. Samtidig: Hvor ofte tør man egentlig å skrive en slik kommentar? Jeg tør det ikke selv. Man vil jo ikke lage dårlig stemning heller. Hva skjedde med å være konstruktiv? Det er interessant. Ikke vær redd. Skriv til meg det du mener, og det du vil. For du vet: Vi er jo på lag. Jeg liker deg!

Er du en stille leser?

  • Ja, som regel (81%, 54 stemmer)
  • Noen ganger (16%, 11 stemmer)
  • Nei, som regel ikke (3%, 2 stemmer)

67 personer har stemt.

Loading ... Loading ...

Stikkord: ,
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS