Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Gammel vane?

Mammadamen har et innlegg om lesing og skriving, digitalt og på papir. Hvordan og på hva liker du best å skrive? spør hun.

For meg er det som med spørsmålet om å skrive opp eller å skrive ned. Jeg skriver opp på papir, og jeg skriver ned digitalt. Det jeg skriver på papir er sjelden varig, men likevel viktig. Å skrive, rable og drodle på papir har blitt et verktøy for meg når jeg rett og slett bare vil tenke. Det løser opp, på en måte som det digitale gjerne låser. Se på ordene som formes langs streken som du tegner. Å tenke med pennen. Tenke med hånda. Bare rable i vei, og la tankene styre seg selv. Det er noe i det — papiret — men er det bare en gammel vane?

Jeg skulle gjerne klart å tenke med iPhonen, eller iPaden. I påsken skrev jeg et innlegg om den nye Moleskine iPhone-appen. Den burde være perfekt. Moleskine i ekte notatbok-ånd. Samtidig som man kan samle, lagre, søke, dele. Drodle med fingertuppen. Ingenting som må ligge og samle støv i kasser i all fremtid fordi man ikke orker tanken på å kaste det. Som å kaste en del av seg selv. Det digitale er virtuelt, ubegrenset og fritt. Jeg heier på det digitale! Det er det beste alternativet, i teorien.

Men ikke i praksis. Jeg prøver å skrive handlelister, huskelister, todo-lister digitalt. Det går for tregt, jeg glemmer de notatene jeg har der. Jeg kommer ikke på å stryke ut ting fra todo-lista i den ene appen, fordi jeg allerede har begynt å teste ut en ny. I farta river jeg til meg en papir-notatbok. En penn. Og så bare skriver jeg. Å skrive på papir. Som å drikke et glass iskaldt vann med en skive lime oppi — i ørkenen. Det er noe nesten instinktivt ved det. Deilig frigjørende. What you see is what you get. Så enkelt og effektivt. Med digitalt blir det dessverre mer: Hvorfor gjør du sånn? Det var ikke det jeg mente!

Og det tenker jeg. Samtidig som jeg heier på digitale. Jeg heier fortsatt på det digitale. Jeg skulle ønske det fungerte å tenke med iPaden, med iPhonen, slik jeg kan tenke med pennen. Og det som er enda mer interessant er at jeg kan tenke med tastaturet på en maskin med større skjerm, og som jeg er vant til — en digital skriveplattform så naturlig at jeg rett og slett glemmer hva den er.

Hvis det bare er snakk om vane, noe som vi i voksen alder ender opp med å tenke på som nesten instinktivt, så lurer jeg: Hva hadde skjedd hvis alle førsteklassinger hadde fått en iPad til å skrive sine første bokstaver på. At de aldri hadde holdt en tegnestift, en papirblokk, en blyant. Da må jo det digitale bli det mest naturlige for dem. Eller ikke? Det er jo blitt vist at selv små barn har en veldig intuitiv forståelse av ny teknologi. En liten jente som tester ut apps og spill, helt uten at noen har forklart henne hvordan det fungerer. En liten gutt som får et bilde i papir på bordet foran seg, legger pekefingeren og tommelen oppå det og beveger dem fra hverandre, slik man forstørrer ting på iPad, iPhone og styreflaten på Macen. Men ikke på papir. Her er det andre regler som gjelder.

Når det er sagt: Jeg kan ikke forestille meg hvordan mennesker har skrevet hele bøker for hånd. Jeg opplever en ekstrem stor frihet som har muligheten til å skrive lange tekster digitalt, klippe, lime, flytte på avsnitt som ingenting. Jeg husker jo også den gangen da selv dét var en utfordring. Jeg finner ikke den riktige bokstaven! Nå flyr fingrene over tastaturet, og jeg tenker ikke en gang over det. Det føles så naturlig, at mens jeg skrev dette innlegget glemte jeg ofte at jeg faktisk skriver digitalt akkurat nå. Det er veldig rart. Nesten sånn at jeg må ta en runde med meg selv for å avsløre uoppdagede selvmotsigelser.

Jeg lurer på om det også vil bli slik med den digitale drodlingen. Skrible, rable, tenke med pennen. Eller er det et kapittel for seg selv?

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS