Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Når tekst blir virkelig. Scenetekst

Jeg liker meg i sceneteksten. Det er et fint sted å være. Scenetekst minner om poesi. Det som ikke står der, er det som teller mest. Hvert ord må være riktig. Jeg liker at bittesmå justeringer kan gi enorme virkninger. Å skrive scenetekst er en forunderlig blanding av teknikk og intuisjon … det liker jeg. At det skal leses høyt. Når det du så for deg — blir det du ser foran deg! Mine beste skriveminner hittil er når jeg har skrevet scenetekst. Da blir teksten virkelig! Sug i magen.

På tirsdag fikk vi hvert vårt bilde og to og en halv time på å skrive utkast til en scenetekst. Mitt bilde var av to damer med alvorlige blikk som holdt hverandre i hånda. Slik ble utkastet i forrige innlegg til. Etter vi hadde skrevet et utgangspunkt, skulle vi plukke ut skuespillere blant hverandre i klassen, og fremføre hverandres tekster. Hvem skulle tro at skribent-studenter var så gode skuespillere? Kanskje det ikke er så unaturlig. Å skrive handler jo om å være god på innlevelse.

Du som har lest bloggen min i noen år, husker kanskje at jeg har skrevet scenetekst før. Det var i 2008 i et skriveprosjekt på Rogaland Teater. Det er et fantastisk minne! Jeg blogget masse om det under taggen E der någen der?

Den følelsen av å se teksten sin fremført, det trives jeg skikkelig godt med. Å kunne sitte på sidelinja og vite at noen har lest teksten din, og at de har tenkt på den. Det er veldig gøy med det fysiske. At det faktisk er virkelige personer som skal gjøre disse tingene som står skrevet, at man skal bruke seg selv til å skape øyeblikket i teksten. Scenetekst er konkret, som en skisse eller et kart over noe som skal skje i et virkelig rom. Sånn kan man lettere teste hva som fungerer og ikke. Hva er det som får oss til å tro på det vi ser?

Selv om vi som regel er klar over det når vi blir eksponert for noe som er en kunstnerisk tekst, så lar vi oss berøre. Det er som om vi ønsker å bli berørt. Det er spennende å utforske.

Scenetekst lar min indre kontrollfreak konstruere virkeligheter og scener, bestemme handling og mening. Jeg liker så godt at idéene mine kan være der framme, synlige, i lyset, på scenen … Samtidig som jeg ikke er det. Perfekt balanse!

Så er det noe befriende med den utfordringen det er å gi en tekst fra seg. I hendene på noen som også skal legge litt av seg selv i den.

Litt som å lukke øynene og falle bakover.

Stole på, være åpen.

Berøre.

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS