Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Språksirkulering

Klippe. Lime. Flytte. Hodet mitt har blitt poesi-fiksert etter poesi-prosjektet den siste uka. Jeg er i ordklang-modus. Jeg vil bare skrive dikt som går på skrått nedover for å simulere en gardintrapp. Jeg blir merkelig opphengt i hvor jeg setter punktum.

Og skifter linje. Hvor er pausene? Hva gjør de med deg? Det er å lage et eget univers der framme, justere de bitte bitte små detaljene, gå tilbake til kameraet. Se gjennom søkeren. Myse, grynte litt. Gå tilbake og fjerne et punktum. Flytte et ord. Tolke, føle. Føle. Føle … føle. Intuisjon. Klang. Pling plong klang. Korrekthet ut av vinduet. Ding dong intuisjon.

Når alt du driver med er basert på subjektivitet, er det viktig å ha sin egen mening. Men samtidig: Du spretter tennisballen en stund og begynner å lure på hvorfor den spretter, så du skjærer deg inn i kjernen, oppdager det som får den til å sprette. Så spretter den ikke lenger.

Hva er det som får oss til å sprette?

Og hva gjør at vi fortsetter?

Jeg vet ikke … Jeg skriver denne bloggen litt sånn for å huske hva jeg en gang har gjort. Kanskje til og med hva det har gjort med meg, måten jeg ser ting på … Eller kanskje jeg bare husker dårlig og trenger noe å se tilbake på i august når det slår meg: Hva gikk månedene med til?

Den romantiske dikteren er lagt på is. Jeg har plassert henne der. I hvert fall når det gjelder selve tilblivelsesprosessen. Ingenting kommer fra det blå. Det kommer utenfra. Fra ord du klippet ut fra en avis, journalistenes ord om dagens begivenheter, som plutselig ble dine egne om noe annet. (Orda tilhører alle!) Det kommer fra savnet etter en karakter som du møtte i en bok en gang. Så du skrev videre om ham med din egen stemme — i et univers som allerede fantes, og som du selv en gang var laidback leser i, ikke frenetisk forfatter. Det kommer av dialog med et dikt eller måte å skrive på. Det kommer fra et bilde eller kunstinstallasjon du så på et museum, og som du skriver en ekfrase over. Klippe og lime. Det er reaksjonene og hva vi gjør med dem som teller. Sånt blir det språk av.

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS