Språksirkulering
mandag 4. april, 2011 kl. 21:15 av Binka

Klippe. Lime. Flytte. Hodet mitt har blitt poesi-fiksert etter poesi-prosjektet den siste uka. Jeg er i ordklang-modus. Jeg vil bare skrive dikt som går på skrått nedover for å simulere en gardintrapp. Jeg blir merkelig opphengt i hvor jeg setter punktum.
Og skifter linje. Hvor er pausene? Hva gjør de med deg? Det er å lage et eget univers der framme, justere de bitte bitte små detaljene, gå tilbake til kameraet. Se gjennom søkeren. Myse, grynte litt. Gå tilbake og fjerne et punktum. Flytte et ord. Tolke, føle. Føle. Føle … føle. Intuisjon. Klang. Pling plong klang. Korrekthet ut av vinduet. Ding dong intuisjon.
Når alt du driver med er basert på subjektivitet, er det viktig å ha sin egen mening. Men samtidig: Du spretter tennisballen en stund og begynner å lure på hvorfor den spretter, så du skjærer deg inn i kjernen, oppdager det som får den til å sprette. Så spretter den ikke lenger.
Hva er det som får oss til å sprette?
Og hva gjør at vi fortsetter?
Jeg vet ikke … Jeg skriver denne bloggen litt sånn for å huske hva jeg en gang har gjort. Kanskje til og med hva det har gjort med meg, måten jeg ser ting på … Eller kanskje jeg bare husker dårlig og trenger noe å se tilbake på i august når det slår meg: Hva gikk månedene med til?
Den romantiske dikteren er lagt på is. Jeg har plassert henne der. I hvert fall når det gjelder selve tilblivelsesprosessen. Ingenting kommer fra det blå. Det kommer utenfra. Fra ord du klippet ut fra en avis, journalistenes ord om dagens begivenheter, som plutselig ble dine egne om noe annet. (Orda tilhører alle!) Det kommer fra savnet etter en karakter som du møtte i en bok en gang. Så du skrev videre om ham med din egen stemme — i et univers som allerede fantes, og som du selv en gang var laidback leser i, ikke frenetisk forfatter. Det kommer av dialog med et dikt eller måte å skrive på. Det kommer fra et bilde eller kunstinstallasjon du så på et museum, og som du skriver en ekfrase over. Klippe og lime. Det er reaksjonene og hva vi gjør med dem som teller. Sånt blir det språk av.










Nå fikk jeg lyst å spille scrabble ;)
Å fytti for en fantastisk blogg
Jeg antar at du har lest Jan Erik Vold sitt «Dikt 8″? Fantastisk!
Nei, det har jeg dessverre ikke! Hvor finner jeg det? :)
Du finner det i diktsamlingen «Mellom speil og speil» :) Ingen av diktene i samlingen har navngitte titler, så «Dikt 8″ er rett og slett det 8ende diktet. Mange kreative, typografiske løsninger der!
Apropos språksirkulering – denne mannen hadde en nydelig artikkel som inspirerte meg veldig, men et av hovedprosjektene hans er å ta svart tusj og farge over mesteparten av avisartikler, og det som står igjen blir poesi:
Her er artikkelen som jeg synes var fin:
http://www.austinkleon.com/2011/03/30/how-to-steal-like-an-artist-and-9-other-things-nobody-told-me/
Og jeg er prosjektet hans med avisene – «Newspaper Blackout»:
http://www.austinkleon.com/newspaperblackout/