Stå støtt
torsdag 31. mars, 2011 kl. 21:49 av Binka
video via Linn Heidi
Ikke skriv bra. Det fineste skriverådet jeg vet om. Ikke skriv bra, bare skriv. Da skjer det noe. Ikke bra. Men. Fengende. Fascinerende. Fengslende. Kanskje … Men ikke bra. Ikke si at det er bra. Hva er bra? Det som får deg til å føle noe. Jeg lurer på hvem som har ansvar for å vekke følelsene. Er det teksten sitt ansvar å få deg til å føle, eller er det ditt ansvar å la deg rive med … Tekst er som mat. Noe er deilig helt plutselig, som sjokolade, og snæks-gulrøtter. Andre ting må tine en stund, i lunka vann, som scampi. Så er det de tekstene som må stekes på høy temperatur i 45 minutter. Hvis du tar fiskegrateng-emballasjen som en konfekteske, så smaker innholdet riktignok fengende, fascinerende og fengslende (Vil jeg tro). Men i det tilfellet — er det bra? Det gjelder å tilberede den riktig. Riktig. Riktig. Er det bra å gjøre det riktig? Er ikke poenget å bryte opp? Spise fiskegratengen rå, steke sjokoladen, dyppe scampien i karamell! En tekst har ingen bruksanvisning. Meningen er at det skal si seg selv. Det skal si seg selv. Si seg selv. Seg selv. Selv … selv … s… elv.
HVer gang jeg tenker hardt når jeg skriver, har som mål om at teksten skal bli bra, så blir det gørr kjedelig. Hver gang jeg skriver med hjertet og lirer ut av meg alle tankene mine, blir alt mye bedre. Greit nok at jeg må gå over teksten både tre og fire ganger for å rydde opp i skrivefeil og setninger som bare gir deg lyst til å rive ut et par hårtuster! Men det ligger i det minste ekte følelser bak ordene.
Så bra sagt. Ikke skriv bra. Herlig.