Tett språkdans
mandag 28. mars, 2011 kl. 21:41 av binka

Dråpen
henger der
ikke
Så enkelt som det. Men likevel så meningfylt. Det handler om å flytte, bytte og kutte. Vi smaker på poesien. På lydene og klangene. Trangen til å lage handlingsstyrte fortellinger skal vekk. Det handler om øyeblikket og evigheten. Om å skrive tett og konsentrert. Hvert ord har mening. Poesi er å elske ord.
En form for poesi er det japanske haiku-diktet som består av 3 linjer. En etablering. En utdyping. En overraskelse. Hvor lite er det mulig å skrive for å skape mening? Forbløffende lite. Det er veldig fascinerende å se at selv om man ikke har ambisjoner om å være en poet, så kan det å skrive dikt trene språkfølelsen.
Gammel dam
En frosk hopper
Lyden av vannet(Basho)
Mange tenker på poesi som en tungvindt og jålete måte å uttrykke seg på. Hvorfor hermetisere er budskap? Hvorfor komplisere det? Det kan man spørre om. På en annen side: Et kort dikt kan berøre på en mye mer effektiv måte enn en lengre tekst. Når et dikt først når fram skjer det hurtig og plutselig!
Det er ganske så unikt og spennende å se alt det som kan skje med et dikt. Når vi stryker ut et ord, eller bytter ut preposisjoner. Vi burde skrive dikt oftere når vi vil uttale oss om ting. Ikke bare for å få utløp for personlige følelser, men også politiske saker og debatter. Og hvorfor ikke i kommentarfelt på nettet? Hva skal til for at vi tar poesien på alvor?
Diktsamlinger selger ikke. Kanskje diktene er for dynamiske for å stå på trykk. De spretter hit og dit og er kanskje sterkest muntlig. Eller i kombinasjon med noe annet … en novelle, et bilde, en film. Eller på trykk i en avis, som en kommentar. Eller rett og slett på internett. På Twitter. Twitter er jo tross alt poesi uten linjeskift.
Vet du om noen fine haiku-dikt? Del gjerne i kommentarfeltet:
Jentene spiller fjærball
uskyldig
spriker de med bena
Fra boka «Snø» av Maxence Fermin, som handler om Yuko Akita som har to lidenskaper: Haiku. Og snø. Kan anbefales!
Et bittelite utdrag fra boka:
«-Poesien er ikke et yrke. Det er et tidsfordriv. Et dikt er vann som renner bort. Som denne elven.
Yuko vendte blikket mot det stille, rennende vannet.
Så snudde han seg mot faren og sa:
-Det er det jeg vil gjøre. Jeg vil lære meg å se tiden gå.»
Tusen takk for supert innspill!
Jeg har vært ganske fan av de veldig korte novellene på bare noen få ord. Det beste eksempelet er vel Hemingways «For sale: baby shoes, never worn.»
Ja, de liker jeg også. Seksordsnoveller, eller mikronoveller. Husker da Aftenposten hadde en konkurranse og kom med mange fine eksempler i denne artikkelen » http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece Kanskje du vet om denne? » http://www.sixwordstories.net
Mitt favorittdikt gjennom tidende går som følger:
«April –
og så fant du deg selv med munnen full av frø.»