Even in literature and art, no man who bothers about originality will ever be original; whereas if you simply try to tell the truth (without caring twopence how often it has been told before) you will, nine times out of ten, become original without ever having noticed.
— C.S. Lewis

via Una Bella Vita A Beautiful Life

Vi snakker mye om hva som er klisjé. Men hva er egentlig klisjé? Ordet kommer fra klisjere, som betyr å ta avtrykk av. I orboka er den første definisjonen av en klisje en høyetset metallplate til trykking av bilder og illustrasjoner. På Wikipedia står det at en klisjé er en trykkplate som brukes for å gjenskape eller mangfoldiggjøre for eksempel bilder. Det har jeg ikke tenkt på før. For meg er klisjé definisjon nr. 2: forslitt, stivnet uttrykksmåte. Et negativt forbundet ord.

Jeg Googlet «klisjé» og det som slo meg var at flertallet av de øverste treffene bortsett fra ordbøker, var blogger og diskusjonsforumer. Hva betyr det? «Jeg vet det er klisje», «Det er klisjé», «Er dette klisjé?, «For en klisjé», «Livet mitt er en klisjé», var noen av utdragene.

Slik jeg ser det tyder dette på at klisjé er noe vi gjemmer oss bak når noe vi er redde for hva de andre synes om oss, eller det vi gjør. Klisjéen er en mur, det er et sikkerhetsnett. Når du peker på deg selv og sier klisje, da slår du ut en fallskjerm og lander flirende i en haug av dun. Du er klisjé og du sa det først. Da er det ok. Eller?

Jeg fant også en artikkel fra Dagbladet Magasinet om klisjéen i form av Geirangerfjorden. Hva er klisjé med det? (Oi, rim — er det klisjé?)

Er det klisjé når noe er fint uten at det kan for det? At noe er ulogisk og spontant? Er naturen klisjè? Er det klisjé å reise? Er idyll klisjé? Og plutselig oppdager jeg at ordet klisjé faktisk ikke er nevnt et eneste sted i artikkelen bortsett fra i tittelen. Jeg vet ikke hva det betyr.

Nå prøver jeg å lage en liste over ting som er klisjé. Hjelp meg gjerne. Så langt har jeg uttrykk som «lagt min elsk», «gleder meg som en unge», «dog» og «det er bare fantasien som setter grenser». Er du enig i at disse er klisjéer? Og hva mener du er klisjé? Finnes de overhodet? Isåfall — er det negativt når noe er klisjé? Eller burde vi heller se på klisjéene som noe gjenskapende og mangfoldiggjørende, som sin kusine — den høyetsete metallplata som klisjerer?