Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Livet som imiterer livet

Vi kan stille spørsmål ved hvor etisk forsvarlig det er å lage underholdningsfilm av en tragedie. Jeg er vant til at når du har gjort noe bra, oppløftende, positivt — det er da det bør det lages film om deg. Her derimot, blir kriminelle filmatisert. Hvorfor er disse grusomme timene i Stavanger 5. april 2004 noe vi skal rippe opp i, 7 år senere? Motvillig, men nysgjerrig, puttet jeg NOKAS i DVD-spilleren.

Jeg kommer fra Sandnes, og har gått over brosteinene på Domkirkeplassen i Stavanger så utrolig mange ganger, både før og etter. Det gjør filmopplevelsen ekstra spesiell. Jeg kjenner hver brostein. Og når kirkeklokkene ringer i tillegg mellom trampene fra ranernes støvler, fryser jeg til is. Å være så nære den dramatiske hendelsen, gjennom en film, på et område som du kjenner, er veldig uhyggelig. Og spennende. Men er det nyttig?

Etter halvannen time er jeg opprevet, men overbevist. Jeg synes ikke NOKAS-filmen er hodeløst drama. Det er en realistisk, historisk dokumentasjon. Som en sakte avisartikkel. Min favorittscene er en av de siste, hvor vi ser fra en buss. Ingen sier noe, det er bare speiling.

Og det er nyttig. Like mye som pressen har rett til å dekke begivenheter som skjer i offentligheten, må filmen kunne vise virkeligheten. Selv om den er tragisk og urettferdig. Selv om det er ok å spise popcorn mens vi opplever den.

Eller er det egentlig det?

Hva mener du om NOKAS-filmen?

Stikkord: ,
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS