Livet som imiterer livet
søndag 20. mars, 2011 kl. 23:10 av binka
Vi kan stille spørsmål ved hvor etisk forsvarlig det er å lage underholdningsfilm av en tragedie. Jeg er vant til at når du har gjort noe bra, oppløftende, positivt — det er da det bør det lages film om deg. Her derimot, blir kriminelle filmatisert. Hvorfor er disse grusomme timene i Stavanger 5. april 2004 noe vi skal rippe opp i, 7 år senere? Motvillig, men nysgjerrig, puttet jeg NOKAS i DVD-spilleren.
Jeg kommer fra Sandnes, og har gått over brosteinene på Domkirkeplassen i Stavanger så utrolig mange ganger, både før og etter. Det gjør filmopplevelsen ekstra spesiell. Jeg kjenner hver brostein. Og når kirkeklokkene ringer i tillegg mellom trampene fra ranernes støvler, fryser jeg til is. Å være så nære den dramatiske hendelsen, gjennom en film, på et område som du kjenner, er veldig uhyggelig. Og spennende. Men er det nyttig?
Etter halvannen time er jeg opprevet, men overbevist. Jeg synes ikke NOKAS-filmen er hodeløst drama. Det er en realistisk, historisk dokumentasjon. Som en sakte avisartikkel. Min favorittscene er en av de siste, hvor vi ser fra en buss. Ingen sier noe, det er bare speiling.
Og det er nyttig. Like mye som pressen har rett til å dekke begivenheter som skjer i offentligheten, må filmen kunne vise virkeligheten. Selv om den er tragisk og urettferdig. Selv om det er ok å spise popcorn mens vi opplever den.
Eller er det egentlig det?
Hva mener du om NOKAS-filmen?
Rent dramaturgisk sett, er filmen dårlig. Hopping fram og tilbake, ubalansert filming. For høy blender i hytt og pine, man vet ikke riktig hvor man skal se.
Skuespillerne er gode og dette skjedde trossalt i Norge. Bare det gjør at selv en fra Oslo-området kan kjenne seg igjen. Slike ting skjer stort sett bare i utlandet.
Historiemessig er filmen bra. Teknisk, not too much.
Jeg holder på med boka nå, å den er veldig spennende. Ser fram til å se filmen når jeg er ferdig med den!
Dette er jo noe de fleste av oss har ett forhold til, for det skjedde jo her!!… I lille Norge!
Jeg har ikke sett den, men jeg må nok se den!
Vet ikke engang om jeg tør å se den.. Hvis den er veldig ekkel så går det så mye innpå meg. :P Men er også veldig nysgjerrig.
Synes det er helt fantastisk at du fremdeles blogger. Har fulgt med her av og på omtrent siden du startet opp, og hver gang jeg er inne er det alltid nye innlegg! Kjempekjekt!
Så kjekt! :) Jeg er glad for at du følger med!
Filmen satt virkelig sine spor i meg.
Jeg likte filmen! Så den nå på lørdagen faktisk. Jeg er helt enig med deg. Selv om noe er tragisk, bør det dokumenteres. «Den som ikke kjenner historien, er dømt til å gjenta den.» En film kan vise hvordan noe kan ha sett ut, det kan ikke pressen.